Har selv reagert på i hvor stor grad intervjuveren presser seg selv inn i dokumentaren, i slike serier som Innafor, helene sjekker inn, stacey dooley - What ever I cry about.

Men som følelsesløs semipsykopat vil jeg bare vite hvor ille tingen er (statistisk/faktisk), uten en følelsesmessig avatar som skal vise meg hvor tilsyneslatende ille tingen er (empatisk). Men av nevnte eksemepler syns jeg Helene er ok. (c- i akademika)
I all hovedsak så bryr jeg meg svært lite av om hvordan andre føler om en sak. Følelser er ikke fakta.