Usikker på om den siterte bestemmelsen egentlig gir så mye veiledning. Hovedregelen er jo at den eller de som har foreldreansvaret skal "sende melding om hvilket navn barnet skal ha" etter første ledd.

Barnet får kun morens etternavn i de tilfellene dette ikke er gjort eller godkjent når barnet har fylt seks måneder – og det at barnet får morens etternavn må sees på som et utslag av at loven også regulerer de tilfeller der én av foreldrene ikke har del i foreldreansvaret. At barnet også kun får morens etternavn ved delt foreldreansvar, skyldes rettstekniske hensyn: Det er ønskelig at loven navnemessig behandler alle barn på samme måte. I tillegg hadde det ellers oppstått vanskelige spørsmål der begge foreldrene har dobbelt etternavn. (Du kan lese mer om dette i forarbeidene [Ot.prp. nr. 31 (2001-2002) s. 25]).

Når det av trådstarter er blitt opplyst at paret er samboere, og har planer om å gifte seg, gir navneloven etter min mening intet veiledning (annet enn å belyse hva som skjer for det tilfellet at paret ikke velger navn – hvilket det ikke virker som de har planer om å gjøre uansett).