Endelig en som er åpen og interessert i en bedre diskusjon, det skal du ha.

Skal vi begrense innvandring på generell basis pga Islam? Håper du feilformulerte deg der. Det høres ut som en forferdelig enkel, generaliserende og generelt ræva løsning på at enkelte har et problem med en spesifikk religion.

Skal vi gjør noen som helst tiltak mot en religion basert på antagelser om at den er farligere og vanskeligere å håndtere enn andre? Når vi til og med veit hva vi selv har trodd på før og hvor ekstrem kristendommen faktisk har vært før. Det ville jo vært mildt sagt hyklersk av oss å ikke tro at andre kan få til en utvikling vi selv har fått til, men vi kan ikke slepe de rett inn fra dørstokken til det undertrykkende Taliban-regimet og kreve umiddelbar forandring.

Selvsagt er det noen som blir hysteriske av å høre forslag om å begrense innvandring, men ondsinnet skjønner jeg at det ikke er. Jeg skjønner tanken delvis. Det burde ha blitt planlagt bedre på mange måter når man skal inkludere og integrere.
Spre folk utover og unngå ghetto-samfunn med små-ledere som truer og støter ut folk som tar avstand fra det ekstreme og eldgamle, mosebefengte "vi er guds utvalgte folk og de eneste som har rett" pisset. Vi burde vel håndheve likestillings og diskriminering lovverket på tross av religion, slik at vi faktisk i realiteten forsvaret den som motsetter seg ekstremisme, og viser at her i Norge er det Norsk lov som gjelder først og fremst. For problemet er som du sa Jørgen, at disse risikerer å bli uglesett av sin egen familie og familien kan føle press fra trossamfunnet til å kaste ut eller bannlyse sin egen familie. De er fortsatt på det stadiet vi var for 100 år siden(eller som enkelte kristne sekter fortsatt befinner seg)

Det burde jo ikke være et stort problem i et såpass stort land å spre folk litt utover, slik at integrering skjer naturlig? Men det er vel mere fornuftig å leie noen sentrumsleiligheter slik at de kan observere hvordan vi lever og lære av det, mens de klamrer seg til resten av folket med en kulturell bakgrunn som er mere lik sin egen. Det er grupperingene og frontene på begge sider som hindrer utvikling, ikke religionen i seg selv. Fronter som f.eks tenker at løsningen er å begrense den andre parts adgang til riket fremfor å se hva som kan gjøres annerledes. Det blir fort et spørsmål om "kommer du ikke på en mindre ekstrem løsning enn det?" og kan dermed fort oppfattes som ondsinnet selv om jeg skjønner at det ikke er ment sånn.

Jeg ser heller ikke helt hvor vi får noen rett til å kreve at folk skal forandre kultur selv om de flytter. De burde jo selvsagt behandle borgere i sitt nye land som likeverdige og med respekt, men utover det så skjønner jeg ikke hvorfor folk er så voldsomt opptatt av at de skal stresse med å legge fra seg alt av kultur fordi enkelte tror at en spesifikk kultur er fundamentalt så mye værre og vanskeligere å kvitte seg med enn gamle testamentet. Tenker med en gang på Siv Jensens debatt om snikislamisering

Sannheten er at vi blir nok aldri 100% kvitt det ekstreme sekt-lignende behovet enkelte har, men det vil gradvis forsvinne ettersom flere vil begynner å prioritere sin egen familie fremfor hva den lokale imamene eller en bok(blandet alle andre bøker) sier.

Du nevnte å hjelpe folk der de er, men
hvordan skal vi hjelpe folk der de er om området er kontrollert f.eks Taliban? Sende soldater ned enda en gang? Sende mat og penger?