Det handler nok i bunn og grunn om dette du sier om prinsippet. Israel mener, satt på spissen vel og merke, at dette er deres land fra Gud 'n shit, og at de dermed har krav på landet.
Palestina på sin side, som også i utgangspunktet hadde kontroll over landområdet, irriterer seg grenseløst over Israel sin militære maktbruk samt innskrenkningen av bevegelse og ikke minst landområdet rent arealmessig.

En fredsavtale hadde jo vært fantastisk. Osloavtalen prøvde seg, men resultatet ble ikke så godt som man hadde håpet.

Personlig må jeg jo si at jeg forstår begge sider. Jeg har stor forståelse for palestinerne sin frustrasjon, da de i utgangspunktet hadde kontroll over landet frem til FN opprettet Israel. I tillegg er det jo portforbud og restriktive ordninger hva angår grensepassering og tilsvarende. Problematisk er det naturligvis med raketter og andre former for angrep utført av (tilsynelatende) sivile. Det er svært mange år siden Hamas tok på seg ansvaret for rakettangrep, men det skjedde jo nå i uken. Det er uheldig - mildt sagt.

Det handler ikke i stor grad om økonomiske ressurser og den slags, men mer en form for prinsippsak - som allerede nevnt.

Legger ved et bilde for å illustrere hvordan kontrollen over landområder har utviklet seg (ulovlige bosettinger påvirker dette i svært stor grad).

http://1.bp.blogspot.com/_4lXNmRERykM/SWfCqFov77I/AAAAAAAAAAc/jKt8bEpn9x8/s400/Gaza_israel-palestine_map.jpg