Jeg har sansen for Gunnar Reiss-Andersen. Noen av diktene han skrev under krigen er blant mine favoritter, særlig Norge mellem hav og fjell. Er vi inne på dikt fra krigen, har jeg også sansen for Øverlands variant av Glade Jul fra Vi overlever alt.

En kan jo ellers trekke frem folk som Sivle, Aasen, Garborg, Hauge og selvsagt Sande. Jakob Sande har mitt ubestridte favorittdikt, det forholdsvis lite lystelige Andante Funebre

Skal vi bevege oss mot nåtiden, vil jeg trekke frem folk som Håvard Rem, Kolbein Falkeid og Kjersti Bjørkmo. Sistnevnte ga nylig ut samlingen Hadde du bodd her hadde du vært hjemme nå, som absolutt er verdt en kikk.