Hei!

Jeg sitter nå litt i villrede og lurer på hva jeg skal gjøre, og tenkte jeg kunne drøfte dette moralske dilemmaet som jeg sitter oppi med dere freaks.

Saken er den at jeg flytter ut av et kollektiv og vil bli kvitt leiligheten så fort som mulig. Har nå hatt en kar på visning. Han var hyggelig, sosial og bød på seg selv. Han hadde noen "klumsete" kommentarer om at han misliker å henge opp klær til tørk (og er glad vi har tørketrommel) og vitset ellers litt om ditt og datt. Oppi alt var han en trivelig kar, og det var absolutt ingenting ved hans oppførsel som kan kategoriseres som urovekkende.

To andre i kollektivet (de som møtte ham) fikk dog en feeling på at han ikke passet helt inn. Det var noe subtilt, men de er uansett av den overbevisningen.

For min del handler dette om mange tusen kroner, samt å slippe en haug med praktiske ting som medfører mye belastning for min del. For deres del handler det om at det er de som kommer til å måtte bo med ham.

Hva er rett å gjøre i dette tilfellet? Er det umoralsk av meg å si at jeg kommer til å godta at han tar over leiligheten? Hvem bør ta hensyn vil hvem her?

Dette virker kanskje patetisk, banalt og barnslig, men det er en ganske ukomfortabel situasjon å være oppi. Setter pris på alle refleksjoner.