Det holder ikke bare å vise til en spesifikk kontekst. Betydningen av sitatet du kopierte er at appell til naturen ikke er en tankefeil dersom det bygger på et moralfilosofisk rammeverk som faktisk trekker likhetstegn mellom det som forekommer i naturen og det som er moralsk godt (selv om et slik rammeverk i seg selv kan være feil, i hvert fall fra et moralrealistisk utgangspunkt). Det betyr ikke at du kan generelt anse appell til naturen som en tankefeil bortsett fra akkurat i noen spesifikke enkelttilfeller hvor det faller deg for godt å si at det ene medfører det andre.

Nå er det jo samtidig sånn at menneskelige følelser og behov må inngå i likningen som avgjør om noe er moralsk godt eller ondt. Det at mennesker trenger mat er selvfølgelig relevant for moralen i det å nekte noen mat. Samtidig kan du jo påstå at du faktisk mener at det som er naturlig er identisk med det som er moralsk godt. Men det medfører jo også at andre naturlige ting slik som voldtekt og drap er moralsk godt, noe jeg drister meg til å tippe at du ikke mener.

Så da er vi tilbake til å vurdere hva som gir et best samfunn. Dødsstraff eller ikke dødsstraff. Det har allerede blitt påvist at dødsstraff er dyrere, og at det ikke virker preventivt. Påstanden din derimot, er at det gir noe positivt til ofrene som livsvarig forvaring ikke gir – en form for forløsning – og at dette veier opp for de negative konsekvensene. Dette skulle man kanskje tro var vanskelig å fastslå den ene eller andre veien, men det finnes faktisk en del relevant forskning.

For eksempel viser studien "The Paradoxical Consequences of Revenge" hvordan det å utøve hevn medfører større vanskeligheter med å komme over den urett man hevner. De fleste tror at de kommer til å føle seg bedre om de utøver hevn, mens de faktisk ender med å føle seg betydelig verre enn de som ikke hevner. Hovedsakelig fordi de tenker mer på situasjonen og personen i etterkant. Dette er spesielt sant for de som utøver hevnen personlig, men det er også tilfellet for de som bevitner hevn utført på deres vegne.

Det finnes også en studie fra 2012 som sammenliknet den emosjonelle og psykologiske tilstanden og utviklingen til etterlate i drapssaker i to amerikanske stater, hvor den ene (Texas) gjennomfører dødsstraff og den andre (Minnesota) ikke. Denne gjenspeiler i stor grad studien over. I Minnesota hadde de etterlatte en raskere bedring fra sorg, depresjon, posttraumatisk stress og liknende symptomer, og de følte i etterkant en større tillit til rettssystemet.