Familien min hadde gitt meg opp.
Dama holdt på å gi opp og lovet foreldre mine å gå fra meg om jeg sprakk.

Hun klarte å støtte meg nok til å få meg nykter, flyttet og har nå to barn og er veldig stabil.

Sleit ogsæ med psykoser i korte perioder i rusen, men aldri nykter.

Hos meg sluttet psykose etter noen timer søvn. Tror mine psykoser var søvn mangel utløst.

Sier ikke du skal bli, sier ikke du skal gå fra han.

At dama støttet meg gjorde at jeg klarte meg og er frisk i dag på 5. året så det kan gå begge veier.

Du burde sette en grense for han og gå fra han et kort periode.

Feks flytt ut inntil han er nykter. Da forstår han du mener alvor.

Kan være lurt å gå frs han også.

Bare du som kan ta det valget. Han trenger det sikkert men hva trenger du og hvor mye tåler du?