Han er jo en forbedring. Bortsett fra forskersaken, hvor mye problemer har han skapt som fiskeriminister? Han hører tilsynelatende på hva byråkratene forteller ham, han unngår for det meste regelrett hatretorikk og løgn, og han har ikke nok fantasi til å etterape Listhaugs mer elegante trolling. Han er selvsagt en hoppende useriøs og hissig klovn som appellerer til de mer lavpanna segmentene av Fremskrittspartiets populistiske fløy, men han har ikke bevisst sådd løgn og splid som overordna politisk strategi. Han er en usaklig kandidat til en maktposisjon, men han er ikke en direkte destruktiv skikkelse. Det er en viktig forskjell. Det var ei heller poenget mitt. Det var heller følgende: Sett i lys av denne trådens opprinnelse, så burde det være overraskende at de fleste av oss i dag trekker et lettelsens sukk over å se mannen tre inn i justisdepartementet. Men det er ikke overraskende, og det sier sitt om hvor langt det har gått.

Denne XKCDen oppsummerer hvor latterlig lavt man er villig til å legge lista for suksess bare man møter nok dritt: