Problemet er at om man bare setter sammen flere CPU'er, så får man mye overhead og man taper fort all ekstra ytelse til scheduling mellom de to prosessorene. Det skjer ikke så tidlig som ved første ekstra CPU, men kommer svært fort. Derfor er det bedre å droppe slike oppsett om ytelse er poenget og heller går for en CPU med én scheduler og flere kjerner, evt. høyere klokkehastighet. Det hjelper ikke med store muskler om man ikke har koordinasjonen i orden mellom disse, og det er det svært sjeldent uten mye ekstraarbeid.

Ikke bare er det ikke verdt prisen, det er et dårlig oppsett om man ikke skal sitte og skreddersy det hele og finne et OS som faktisk utnytter to(eller flere) CPU'er på en god måte. Meg bekjent får man ikke det, da man typisk overlater slikt til CPU'ene selv. Derav de høye kostnadene på CPU'ene der man takler disse utfordringene med delegering og påfølgende overhead og tidstap.