Når jeg var 12 år så jeg på en film mens jeg spiste frokost.
Det handlet om en drage som var veldig snill, men det endte med at denne måtte drepe seg selv for at heltene kunne redde kongeriket eller noe sånt.
Begynte å gråte da.


I senere tid har jeg ikke grått av filmer, men Marley and Me må ha vært den tristeste filmen jeg har sett!