Sitat av
Marlboro666
Kom over et A-magasin og bladde litt. Så faktisk ut som om det forelå litt kvantitativ data på dette her, men fikk ikke sett nærmere på det. Aftenposten sine artikler er bak betalinsmur, men om noen hadde giddet å poste skjermdump av presentasjon av tallene om det foreligger så hadde det vært veldig kjekt. Skulle man ha gode tall for å underbygge påstanden om økt hat så er det jo bare å se bort fra de alternative forklaringene jeg foreslo.
Forøvrig vil jeg legge til at jeg selv tenker at det alltid vil finnes en prosentandel mennesker i et samfunn som på forskjellige måter er stilt på sidelinjen. Jeg vet ikke i hvilken grad tanken om den uføretrygdede tastaturkrigeren som erketypen på folk som sender den type hets som blir diskutert, men om det er riktig, så er jeg enig med random67489 at det egentlig ikke er mer mystisk enn at AP unektelig har vært et viktig parti i nyere norsk historie. Hadde KRF eller Høyre hatt samme stillingen ville kanskje de samme menneskene hatet dem isteden.
Jeg mener at akkurat hvordan de bygger opp argumentete mot AP er irrelevant, og at kilden til holdningene som blir fremmet er å finne andre steder enn i politiske forhold. Nærmere bestemt i livet til personen som bruker tid på noe så tåpelig som å sende sånne trusler. Kort sagt: om alle var nynazister ville nynazistene vært raddiser.
Jeg tror ikked et finnes noe skikkelig høyreekstremt miljø i Norge. Det dreier seg for det meste om diverse utskudd som har funnet ut at siden de suger på livet så skal de være jævla gode på å hate både det ene og det andre.
Jeg skulle gjerne hatt tilgang til følgende artikkel:
https://www.aftenposten.no/amagasine...rbeiderpartiet , men jeg venter meg ikke noe annet enn lenestolssosiologi og floskler om polarisering. Ekstremisme er ikke så mystisk som folk skal ha det til.
Fire grunner til at hatretorikken og konspirasjonene rettes mot Arbeiderpartiet
I enkelte norske miljøer eksisterer det et sterkt hat mot Arbeiderpartiet. – Den intense forestillingen om at Ap har en skjult agenda har dype historiske røtter, sier forsker Terje Emberland.
Hatytringene mot Ap kommer særlig til uttrykk gjennom spredning av forskjellige konspirasjonsteorier på nettet.
– Etter 22. juli sa vi «aldri mer» og at hatet ikke skulle få slå rot. Men mye tyder på at hatet er blitt mer intenst og at det er blitt mer sjikane, mer rasisme og at det har dukket opp flere konspirasjoner etter Breivik, sier Terje Emberland.
Han er seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og har forsket på det konspirasjonsteoretiske Arbeiderparti-hatet.
– PST og politiet har grunn til å være bekymret. Noen får utløp for frustrasjonen og hatet de føler via nettsamtalene. Men blant dem som deltar kan det også finnes en ny Anders Behring Breivik, som tar alle oppfordringene til å gripe til vold bokstavelig, ifølge Emberland.
Fredag skrev A-magasinet om flere Utøya-overlevende som syv år etter terrorangrepet stadig mottar trusler og hets:
Eksperter Aftenposten har snakket med trekker frem fire hovedårsaker til at hatretorikk og konspirasjonsteorier rettes mot nettopp Arbeiderpartiet.
Eksperter Aftenposten har snakket med trekker frem fire hovedårsaker til at hatretorikk og konspirasjonsteorier rettes mot nettopp Arbeiderpartiet.
– Forestillingen ble reaktivert på 90-tallet, antagelig på grunn av spredning av holdninger over internett. I dag har man nettfora hvor det snakkes om Ap som de blodrøde sosialistene, som om de er et farlig parti, sier Færseth.
2. Islamofobi og frykt for fremmede makter
Forestillingen om Arbeiderpartiets dobbeltspill går fortsatt igjen blant hatytringene overfor partiet. Men hva dette påståtte dobbeltspillet innebærer, varierer.
– I mellomkrigstiden dukket det opp konspirasjonsteorier om at partiet samarbeidet med «jødebolsjevikene» i Moskva. Denne forestillingen døde mer eller mindre ut etter andre verdenskrig, men lignende sammensvergelsesforestillinger lever videre. Nå dreier det seg om at partiet er et redskap for andre «fremmede» eller «overstatlige makter» som ønsker å ta over Europa og Norge, sier Terje Emberland.
Deler av dagens ytringer er fortsatt antisemittiske. Mye av fokuset er imidlertid flyttet over på muslimer, og forestillingen om at Ap er et redskap for muslimsk maktovertagelse.
– Det dreier seg altså om Eurabia-teorien, som er spesielt synlig på høyreradikale og islamofobe nettsteder i Norge. Der rettes for eksempel et intenst hat mot Ap-politikere med muslimsk bakgrunn, som Hadia Tajik, sier Emberland.
Denne gruppen forklarer gjerne den skjulte agendaen med at Ap har et maktpolitisk behov for massiv innvandring, ifølge John Færseth.
– En utbredt oppfatning er at Ap ønsker masseinnvandring slik at de kan bytte ut den norske befolkningen, samt at de har en plan for islamisering av Norge. Denne teorien finner du i mange land, og den kombineres gjerne med troen på at det er en sammensvergelse i akademia og media som fremsnakker multikulturelle ideologier, som skal gjøre den etnisk hvite delen av befolkningen mindre verdt, sier Færseth.
3. Negativ opplevelse av barnevernet
En annen forestilling om at partiet har en dobbel agenda, har sitt utspring i enkeltes negative opplevelser med barnevernet.
– Grupper som føler seg marginalisert, retter hatet mot Arbeiderpartiet, som forbindes med staten og myndighetene. I anti-barnevernsmiljøet forekommer det en sterk voldsretorikk, og i disse miljøene snakker man ofte som om Ap fremdeles sitter i regjering, påpeker Emberland.
En annen konspirasjon er rettet mot NAV, og går ut på at etaten er styrt av Ap som gjennom NAV kanaliserer penger til den muslimske befolkningen.
4. Sekularisering og avkristning av Norge
Enkelte kristenkonservative har utviklet et hat mot Ap, fordi de mener partiet bærer hovedansvaret for det de opplever som en sekularisering og avkristning av Norge.
– Mange har den type oppfatning, og for enkelte har den sterke opposisjonen mot Ap gått over i et hat. Man skal ikke grave dypt i kommentarfeltene før man finner dette hatet, bekrefter Vebjørn Selbekk, redaktør for den kristne dagsavisen Dagen.
Han peker samtidig på at det er en misoppfatning blant enkelte kristenkonservative rundt forskjellen på sosialdemokrati og sosialisme.
– I enkelte kristne miljøer er det en sterk skepsis til sosialisme. Her kobler man sosialisme til ateisme. I det videre blir sosialdemokratiet koblet opp til en avkristningsideologi, påpeker Selbekk, som understreker at dette ikke nødvendigvis dreier seg om hat, men heller skyldes sterke følelser.
Kilder: «Gerhardsens valg» av Eirik Wig Sundwall, Store norske leksikon (snl.no).