Med trip så mener jeg en psykedelisk en ja. Vel, mulig jeg tok i litt hardt når jeg brukte ordet deprimert, men etter en psykedelisk opplevelse kan det i noen tilfeller være en nedtur, bokstavelig talt, å returnere til virkeligheten. Som vi vet/har forestilt oss så er jo en psykedelisk opplevelse noe ubeskrivelig og fantastisk, noe ikke alltid denne virkeligheten er. Eventuelt så føler du kanskje at du ikke var ferdig, men hadde mye mer å se og forstå. Dette kan føre til at du er litt små trist over at det hele er over, men hos meg fordufter dette innen en dag eller to.

Det er slik for meg at etter en fullblåst psykedelisk opplevelse, som kanskje var vanskelig å tolke og som ikke ga umiddelbar forståelse og innsikt, ender med å havne et sted mellom trippen og hverdagen. At jeg ikke får festet tilbake røttene i denne verdenen her med en gang, men "henger" meg opp et sted imellom. Det er selfølgelig ikke snakk om noe ille, men en litt småtrist og oppgitt følelse som går over omtrent like fort som den kom. På en annen side derimot, kan jeg sitte igjen med et smil fra øre til øre og en lykkelig følelse i lang tid etterpå, alt ettersom.

Edit: Dette med å "henge" seg opp, kan best beskrives som en distansert følelse. Å være distansert fra daily day life og andre mennesker kan fort føre til en litt oppgitt følelse, en slags fjern tristhet som, hos meg ihvertfall, ikke har noe spesiell god grunn til å oppstå men som allikevel henger svakt over meg en veldig kort periode inntil jeg får tilbake et skikkelig fotfeste i denne virkeligheten.