Hei,
Bare for å informere, så kan ikke politiet påtvinge deg urinprøve. De forsøker ofte å skremme mistenkte uten erfaring med politi til å ta urinprøve, da rusmidlene ofte kan påvises over lengre tid i urinprøve enn blodprøve. Derimot kan de få tillatelse av politijurist til å påtvinge deg blodprøve. Min regel er å alltid ta blodprøve, selv om jeg vet urinprøve vil slå ut positiv. Dette for å vise at "det koster å ta meg".

En annen hovedregel er å aldri si noe som kan inkriminere andre eller deg selv. Jeg vil påstå, uten videre begrunnelse, at retten ikke kan dømme deg ene og alene etter ett utsagn fra andre i avhør. Kanskje det var deres narkotika som de selv ikke ville ta ansvar for, og dermed inkriminere deg? Ett spørsmål som også kan være viktig i saken er hvor narkotikaen ble funnet. I ei bukselomme, en sekk med personlige eiendeler eller ett sted tilgjengelig for alle deltakere av festen?

Selv har jeg fått politi på besøk der de har funnet narkotika uten muligheter for å bevise hvem sin narkotika det var. I Norge har vi også lover laget med mulighet for tolkning og sannsynlighet for at du er skyldig. Er det overveiende sannsynlig at du er skyldig i oppbevaring av narkotika kan du likevel bli straffet for det uten å ha innrømt det. Dog kjenner jeg ikke så godt til paragrafer, så hvordan dette fungerer konkret i praksis skal jeg ikke uttale meg om.

For oss som bruker narkotika kan det være greit å ha noen tommelfingerregler, jeg har ihvertfall noen: jeg forklarer meg aldri ovenfor politiet og jeg tar aldri urinprøver. Det skal ta tid og koste å plage meg.