Tråd: Bevis for Gud
View Single Post
Dette innlegget er først og fremst et svar til Inspecta Deck, men utbroderte seg visst til å bli litt av en filosofisk avhandling. Les det den som orker, og er interessert.

Jeg velger ikke å tro det er en gud som står bak noe som helst. Ser at jeg ikke har klart å kommunisere det jeg mener til deg. Tror at jeg brukte ordet Gud er en medvirkende årsak til det.

Saken er at jeg tror det er en kraft i alt. Den planlegger ikke all utvikling eller styrer noe som helst. Det er en kraft/energi man har i seg selv, som driver tiden og eksistensen fremover. Det er den som får deg til å leve, ikke bare være en haug med knokler, bein, sener og blodårer osv. Ikke ”energien til gud”, men en energi som ikke tilhører noen, den bare er, og den følger energilovene, og kan dermed ikke oppstå eller forsvinne.

Jeg tror på menneskets frie vilje, og at de avgjørelsene vi tar, dag for dag, skaper fremtiden, både individuelt og kollektivt.

Før jeg ble oppmerksom på dette, ønsket jeg ikke å tro noe som helst. Var dønn sikker på at det ikke var noe mer enn det man så foran øynene. Men når jeg ble åpnet vha. hellige sakramenter (som andre klarer vha. Yoga eller meditasjon - det er ikke no hallis vrangforestilling tullball) hadde jeg ikke noe annet valg enn å innse realiteten, og jeg ble oppmerksom på denne energien, og lærte etter hvert å leve i ett med den. Det gir meg et helt annet perspektiv på eksistensen, og på hverdagen.

Denne troen gir meg ikke på noen måte noen trygghet som jeg klamrer meg til. Den er faktisk ganske ubarmhjertelig, da den i mine øyne gjør at man må leve livet på en helt annen måte enn før for å kunne leve i ett med den. Det er ikke som at jeg må tvinge meg selv til å leve sånn og sånn, men jeg gjør det automatisk da alt annet føles falskt. Det ubarmhjertelige oppi dette er at man må innse at alt man har trodd og visst, må forkastes, noe som kan være veldig vanskelig og vondt. Men om man så går igjennom dette vil man komme ut uendelig ganger sterkere.

Jeg oppfatter at de fleste ikke lever i ett med den, og derfor ikke har indre fred, klamrer seg til materielle goder, og jakter på en indre fred ved å skaffe seg dem. Sannheten er at de distanserer seg mer og mer fra den, noe som gjør det enda vanskeligere å oppdage den. Prøver ikke å si at jeg lever uavhengig av materielle goder, da det er umulig skal man delta i dette samfunnet. Men om man aksepterer at materielle ting bare er nettopp det og ikke noe annet, og at de ikke kan forandre noe som helst, kan man faktisk få ekte glede av disse godene.

Når det gjelder hva som skjer når man dør, er det et spørsmål uten noe klart svar. Kroppen dør helt klart, og komposteres, evt brennes og er igjen det den en gang var – Karbon. Energien i dette karbonet går så igjen inn i kretsløpet og kombineres med andre tilgjengelige energier for å danne nye skapninger (være seg planter/dyr/whatever). Sinnet derimot, og dets energi kan – skal man følge energilovene – ikke opphøre å eksistere. Hvordan dette arter seg kan jeg ikke svare på, men jeg ser på reinkarnasjon i et nytt ”hjem” (kropp), enten det skulle være i et menneske eller kanskje i en enklere og mer direkte tilværelse som en katt eller en flue, som en reel mulighet. Grunnen til at jeg nevner akkurat dette er selvfølgelig at det er noe andre har kommet frem til, som jeg har lest om, og som faktisk harmonerer med min oppfattelse.

Det ligger vel da i kortene at jeg mener at katter/fisker/planter/whatever har akkurat det samme sinnet som oss. De har bare en annen kropp og hjerne å forholde seg til å kan da ikke kommunisere med oss på en måte som får oss til å forstå dette. Jeg tror faktisk at dyr generelt harmonerer mer med denne energien en det vi gjør, da vi har en hjerne som er så utviklet at den faktisk hindrer oss. Jeg håper på at når kroppen min sier takk for seg, (om reinkarnasjon er neste skritt) har jeg funnet ”nøkkelen” (kommet forbi sperrene hjernen lager) og kan eksistere i en enklere skapning som er mer i harmoni med denne naturen, uten at jeg trenger å krangle med hjernen (vha. meditasjon eller hellige sakramenter) for å få det til en gang i blant.

Hva som avgjør det som skjer etter døden er jeg veldig usikker på, da jeg ikke tror det eksisterer noe eksternt som kan dømme en, en (i mine øyne) sannsynlig mulighet er at det er vår samvittighet som avgjør hva vi fortjener å oppleve etter dette livet.
Det som i alle fall er helt sikkert (igjen, i mine øyne) er at uansett hvordan man har tolket denne energien (hvilken religion man identifiserer seg med) eller om man ikke har vært oppmerksom på den i det hele tatt, ikke avgjør hva man fortjener. Kanskje de som ikke har vært oppmerksom på den, men allikevel har ren samvittighet vil få eksistere i et enklere vesen som er mer i kontakt med denne energien, sånn at de kan få oppleve den? Jeg aner ikke..

Og anngående siste delen av innlegget ditt er det virkelig synd ja, at folk ikke klarer å se lengre enn fargen på huden til mennesker. Jeg er glad jeg har vokst opp med mange venner og bekjente fra andre deler av verden – noe som har gjort at jeg innså at vi er samma ulla, bare med forskjellig farge og fysiske trekk i en så tidlig alder at det var aldri noe alternativ å la seg påvirke av rasisme. Så har jeg jo en mor og en far som har helt korrekte holdninger ang. dette temaet, som selvfølgelig også fortjener en del av æren.
Jeg skjønner ikke helt selv hvorfor jeg skriver alt dette, da jeg vet hvordan det blir oppfattet av veldig mange. Dette fordi jeg har lest sånne innlegg og tekster tidligere, før jeg hadde opplevd noe som gjorde meg åpen for å tenke i disse baner, og husker hvordan jeg da oppfattet disse personene som fablet om alt mulig som virket helt usannsynlig fra mitt standpunkt. Men det har gitt meg så utrolig mye, både i form av livsglede, og i form av motivasjon til å faktisk gjøre det jeg må gjøre for å slippe å ha noen bekymringer sånn i hht. Mat/drikke/tak over hodet. Og jeg tror det er noe av grunnen til at jeg har et lite håp om at noen i det minste skal bli inspirert til å studere dette videre.

Det er ikke noe annerledes egentlig i å utføre en jobb, få penger, også kjøpe det man trenger, enn å jakte det man skal spise, og lete opp vannet man trenger, samt bygge seg tak over hodet.
Sist endret av DeMenT; 26. september 2008 kl. 19:17.