Har alltid ment at det er litt mærkelig, at religiøse menigheter som tror på en allmektig eller autoritær Gud, får fordelen av å ha "rett" uten å måtte bevise sin mening eller eksistens, barre forde gamle skrifter eller historier sier at det er slik.
Etter som vi ikke har noen konkrete beviser på at det finst en gud, burde vi ikke annse det som om det ikke eksisterer, en intill det motsatte eventuelt skulle bli bevist?
Jeg føler meg selv ofte uretferdig behandlet etter som i mit livsyn(ateisme) må jeg legge frem bevis for enhver meing i vitenskapelig grunnlag(som evolution, etikk, og eksistens) mens de jeg kjenner med andre religiøse syn bruker argumenter som "Det er barre slik" eller "det står i bibelen". Det er på tide at religiøse samfunn legger frem vannfaste beviser, det holder ikke barre å si at du skal tro på en gud forde det står om han i en bok, da kunne vi likegodt tro på Harry Potter og flyvende griser.
Nå prøver jeg ikke å virke alt for negativ til religion, om jeg hadde fått et bevis som holdt mål hadde jeg selvsagt valgt å følge sanheten, men likevel forstår jeg ikke hvorfor så mange religiøse ikke aksepterer ateisme uansett hvør mange argumenter og teorier vi legger frem. Ja, jeg vet at det fort kan vise seg at flere av teoriene viser seg å være feil, men forskjellden er at vitenskapen aksepterer sine feil og forandrer seg for hele tiden å komme så nær den absolutte sannhet som mulig.