Dette er en gammel tråd, men problemstillingene er ganske så uendret.
Selv mener jeg at man på samme måte som man velger å være organdonor eller ei, burde kunne velge om man ønsker å få avslutte livet, dersom man i en ulykke eller grunnet sykdom blir så dårlig at man selv ikke ønsker å leve i denne tilstanden.
Jeg mener også at dersom man får en sykdom som i løpet av relativt kort tid medfører en smertefull død, også bør kunne få hjelp til å avslutte lidelsene, så sant det er det man selv ønsker.

Jeg tenker ikke at alderdom alene skulle kunne være grunn nok, ei heller at man skal kunne presses, men at dette må være et valg man selv gjør, om så først etter en obligatorisk samtale med en psykolog.