View Single Post
Sitat av flexx Vis innlegg
Mynthon: Syns det høres ut som du var en "raring" før du røyket weed og bare ikke var en type som passet inn i det du ønsker du skulle være på den tiden. Klart, det er enklere å finne noe å skylde på, men vær litt ærlig med deg selv; Når du satt der, hva hindret deg egentlig å ta tak i deg selv og gjøre nettopp de tingene du nevner? Hadde du ikke venner som dro deg med?
Vis hele sitatet...
Altså, jeg prøver ikke å skylde på weed for mine 'problemer'. Jeg vil ikke se på meg selv som en 'raring', ihvertfall ikke i noe særlig fremtreden grad. Jeg har alltid følt at om jeg ikke er der det skjer så går jeg glipp av noe, jeg vil gjerne oppleve det meste mens jeg kan. Greia er at jeg har hoppet endel gjennom forskjellige vennekretser. Det har ofte endt med at jeg ikke har kontakt med de mer, fordi jeg følte jeg ikke passet helt inn med de. For eksempel så var jeg kompis med de 'kule' folka når jeg var yngre, selv om jeg syntes det var fett å være med på alt det litt edgy'e på den alderen, så syntes jeg de var ganske idiotiske og sykt overfladiske til tider, så jeg kuttet egentlig kontakten med de, jeg var jo ikke akkurat helt moden da, og merker jo at jeg ikke hadde gjort det på den måten nå. De nære vennene jeg satt igjen med er egentlig hakket sære og finner ikke på så mye sprell, så de drar meg ikke med på noe. De andre vennene mine gjør jo mer stuff, men jeg føler meg som en byrde og vil ikke trenge meg på. For å korte ned en hel haug med tekst for å prøve å forklare hvordan jeg tenker; jeg har et problem med måten folk ser på meg på, og hvordan jeg selv vil bli sett på, eller egentlig vil være. Om jeg er keen på å bli med noen kompiser/venninner på party føler jeg at jeg blir observert mer enn jeg ønsker. Dette er sant til en grad, men jeg overdriver det i hodet og jeg får en slags scene-angst hvor jeg føler jeg må prestere for å male mitt sosiale-bilde riktig, og det gir jo en lettere stressende situasjon Jeg vet jo det at jeg bør gi faen i hva folk tenker og bare kose meg, men jeg har liksom ikke nok tro på meg selv til å drite i andres meninger når det kommer til noe så personlig som personlighet og væremåte. Noen ganger gir jeg helt faen i det og kjenner meg ganske fri, men så endres tankene tilbake igjen etter en liten stund.

Tror egentlig det eneste problemet mitt sånn sett er at jeg er veldig konflikt sky og har en stygg tendens til å bøye meg for andre og andres meninger, trolig fordi jeg er redd for å ende opp venneløs uten mulighet til å gjøre noe artig med folk. Weed endret seg fra å være det som gjorde at jeg følte meg fornøyd med sånn jeg hadde det til å bli noe som gjorde at tankene bare fløyt heftig rundt hvordan jeg var missfornøyd med situasjonen min, og forsterket komplekset med å prøve å underlegge meg andres meninger for å bli fornøyd med meg selv.

Tror ikke jeg er noe 'raring', men heller en med litt identitetskrise og dårlig selvtillit/tro på seg selv Jeg har jo også en tanke i bakhodet om at dette bare er en modenhetsgreie, og at dette kommer til å fikse seg selv etterhvert. Men som sagt gjorde weed meg mer sårbar til å la disse negative tankene synke inn på meg. Da følelsen av å være fjern sluttet å føles som noe spesielt men heller noe normalt endte det også med at tankene mine gikk inn i andre sirkler enn det utelukkende positive og gøyale - altså jeg begynte å få tankerush om negative ting. Og dette med å være mer sårbar for negative tanker har på en måte blitt værende hos meg, en slags frykt for at tanker som er 'unormale' vil feste seg eller noe piss og endre mitt syn på ting, i dont even.
Det er forøvrig ikke alltid slik, det går opp og ned uten at jeg vet grunnen til at det gjør det
Sist endret av Mynthon; 20. april 2014 kl. 22:31.