Hahaha føler deg mann, det var mitt problem også, hvis jeg måtte høre mere piss om hvorfor det var viktig å fylle tyggishylla eller selge vaskemaskinen til 9995,- hadde jeg blåst ut skallen

Sosialt sett så gikk det stort sett i hva naboen Magda hadde gjort og hvorfor Trude ikke var god nok på jobb. Jeg er ikke totalt isolert, har 2 virkelige gode venner, kone og en mor som er tålig ok. Resten av familie og bekjente er et jævla pes i livet mitt, men å bli kvitt de er en større jobb og jeg har alltid vært fan av letteste og raskeste veien ut av situasjoner jeg misliker.

Kampen med NAV var et lite helvete og gikk vel til psykolog i nærmere 5 år, men jeg kan med hånda på hjerte si at det var totalt verdt det. Målet mitt var aldri å bli "bedre", og konklusjonen til slutt var vel uansett at jeg er så integrert med sykdommen min at det ikke var noen vei tilbake.

Det som er sikkert er at jeg er en større belastning for samfunnet når jeg beveger meg ut enn det er å betale for meg og det kan jeg fint leve med.

Jeg kan, stort sett gjøre akkurat hva jeg vil, døgnrytme som passer meg, fylle dagene med ting som gir mening for meg, musikk, ølbrygging, kone og barn og ikke i en dead end job en hvilken som helst ape kunne gjort. Tror dog det er viktig å finne noe som virkelig gjør dagene spennende og givende ellers er det fort gjort å kjede seg og kaste vekk livet, som kan være rimelig awsome bare man ikke må delta i hamsterhjulet

PS: Alle som tror at min uføre kommer ut av din personlige lomme, ta deg ei bolle