Du sier du ikke skjønner deg på folk, men hva er det du ikke skjønner? Og hva er det kanskje de ikke skjønner som du gjør? Hva er det som gjør folk så ille? Jeg kan være enig i at mange folk oppfører seg ille, men det betyr da vel ikke at alle mennesker er ille?

Jeg skjønner at det kan være irriterende å skulle måtte snakke med folk, men opplevelsen blir mye mer håndterlig når man har mennesker rundt seg som man kommer overens med. Hva med å få en jobb der det ikke kreves falsk smil ved oppmøte f.eks.?

Til slutt vil jeg anbefale deg på det sterkeste å snakke med en psykolog. Det trenger ikke være fast oppmøte, masse barndomsprat eller noe forpliktelse. Man kan alltids sette opp en time, snakke om hva det skulle være også dra hjem igjen og aldri se psykologen igjen. Dersom du oppsøker lege mtp. aktiv dødshjelp så vil de nok henvise deg videre til psykolog med det grunnlaget du har.

Finnes yrker der du aldri trenger å se en livssjel ila. dagen.