Paradoksalt nok er ditt syn svært lite rasjonelt, men du er ikke alene om dette- Denne 'rasjonelle kynismen' mange forfekter er oftest bare et skalkeskjul for ekstremt irrasjonell og faktafornektende fremmedfrykt.

Det er mange av oss som ikke føler noe særlig når vi leser om krig og elendighet i avisa, men det betyr ikke at det er riktig å ignorere problemene. De fleste moralfilosofer opp gjennom historien ilegger personlige følelser svært liten vekt når man vurderer etiske problemstillinger. Vi ser også umiddelbart at det i mange tilfeller er en stor fordel å ikke la følelsene ta helt overhånd: Det er for eksempel åpenbart lettere å yte livreddende førstehjelp på en effektiv og hensiktsmessig måte hvis du ikke lar deg affisere av at personens liv sakte renner ut på asfalten sammen med blod og andre kroppsvæsker. Men det ville være galt å tenke "meh, driter i hele fyren" og labbe forbi. Hvis du påstår at fravær av medfølelse er grunn nok til å ikke hjelpe, så ligger det også i kortene at medfølelse er eneste grunn til å hjelpe hvis du skulle velge det. Dine handlinger blir således 100% følelsestyrte, og det er ikke rasjonelt, nærmest per definisjon.

Hvis du ønsker å vurdere situasjonen litt mer objektivt, så vil du se at det å gjøre noe med verdensproblemene er en rasjonell ting å gjøre - selv om du skulle være en reinspikka egoist som kun ønsker å maksimere dine egne fordeler. Her finnes det mange eksempler, men det vil føre for langt å gå i detalj på alle. Jeg oppfordrer deg derimot til å være veldig skeptisk hver gang noen agiterer for 'rasjonell kynisme' og at 'vi ikke må la følelsene løpe av gårde med hodet'. For når slike fraser dukker opp, så blir de gjerne etterfulgt av oppfordringer om å ta vare på 'norske verdier', argumenter om at økonomisk teori er relevante for å besvare om spørsmål innen fysikk (klimadebatten i et nøtteskall) eller bare god gammeldags fornektelse av ubehagelige fakta.

Det bør også legges til at medfølelse ikke bare er medfødt, det er også en tillært egenskap. Dersom du tvinger deg selv til å ignorere andres lidelse så blir du også mer kynisk på sikt. Det egentlige spørsmålet du må besvare er derfor om det er rasjonelt å være mest mulig kynisk og om du bør dyrke denne trenden i større eller mindre grad. Noen tusen år med eksperimentell sosiologi (også kalt sivilisasjon) har vist ganske ettertrykkelig at mennesker fungerer bedre sammen enn alene.

Uansett hvordan du vrir og vender på det : Å bare si "jeg er kynisk og driter i andre", og så bruke dette som begrunnelse for sine handlinger er helt enkelt irrasjonelt og umodent.