Bankmann1: Du høres rimelig pasifisert ut av velferdssamfunnet vårt. Jeg tror ikke du er alene, jeg selv er der også. Du er født i et trygt land, du har fått "alt", mulighetene dine er mer eller mindre teoretisk uendelige. Jeg forstår deg på en måte, vi går i bobler hele gjengen som preges av rutiner. Samtidig blir vi foret som aldri før av media; katastrofer og elendighet. Utviklingen der gjør nok at bilder og reportasjer fra elendigheten stadig blir grovere, selv om verden nødvendigvis ikke har blitt så mye verre. Man blir vant å se mennesker i krise og man tar det ikke særlig innover seg.

Det som sjokkerer meg med Listhaug og hennes tilhengere, er at det virker som at de totalt mangler evne og kontakt med sine iboende(ja jeg tror det) empatiske egenskaper. Men her tror jeg at jeg blir lurt. Jeg tror Listhaug tenker på en ting fremfor empati: seg selv, sin karriere og sitt navn. Hun skaper en massesuggesjon, en mengde mennesker som kaster seg inn med kommentarer i full offentlighet. De er nyttige idioter i hennes PR. Og hun får med seg opposisjonen. Win win.

Når man konfronterer mennesker som Listhaugs tilhengere med konkrete fakta, endres diskusjonen enten til personangrep eller at man ikke gidder å diskutere. Det fascinerer meg. 3000 flyktninger. Av alle de titalls millionene som er der ute. 3000. Mer er en trussel for vårt (les geografiske streker i terrenget) land.

Så, Bankmann1(dersom du jobber i bank blir denne lett for deg): Over 60 millioner mennesker er på flukt i dag. Vi tar i mot 3000 i år. Kan du på noen som helst måte forsvare dette moralsk ut fra vår kapasitet og økonomi? Hvor mange millioner pumper vi opp daglig fra Nordsjøen? Antageligvis vil klima medføre seg langt flere flyktninger i fremtiden. Skal vi bare sitte her og se på at våre medmennesker går i dunken? Passive. Handlingslammet.

Fremmedfrykt trumfer alt.