Jag har vokst opp svorsk (snakket svensk i hjemmet og med slekta, og norsk med resten av samfunnet), så for meg er de to språka likeverdige.
Jeg tror nordmenn har en fordel foruten Astrid Lindgren, og det er at vi har en veldig bredde mellom de forskjellige dialektene i landet. Dialektene får også ta mye plass i massemedia, og dialekta er ofte noe å väre stolt over. Svensk blir da som en litt spesiell dialekt, med visse håplöse ord.
Når man får det inn med morsmelka at ting kan ha forskjellige navn på forskjellige dialekter/språk, tror jeg også at de fleste utvikler et mye bedre språköre enn hva svensker ofte gjör.