Jeg tror igrunn at man kan være en del av ett rusmiljø uten å havne utpå selv. Man må rett og slett ha klare grenser, både for seg selv og de rundt en. Man kan heller ikke være redd for å utrykke hva som er greit/ugreit. Når der er sagt, så kjenner jeg ikke igjen det som skildres over her om regelrett mas om å ta rusmidler. Jeg har blitt spurt flere ganger, men da sier jeg bare nei, og de gir seg som regel der.

Jeg har i mange år hatt en streit omgangskrets og en som det er ganske Texas med. Jeg har herja litt oppigjennom selv, men det som ofte har hjulpet meg med å holde bakkekontakten er rett og slett å se ting fra flere perspektiver. "Hva hadde [fyll inn streit venns navn] tenkt om dette?".

En skal jo selvfølgelig som nevnt over her være klar over at det er forbundet grei risiko for å havne utpå galeien med å oppholde seg i miljøer hvor rus er normalisert.

Jeg vil også si at iallfall jeg, ofte synes rusmiljøene er ganske nedtrykkende og triste å henge i over lengre tid. Det gjelder selvfølgelig ikke alle, men utrolig mange av de jeg kjenner der sliter med ganske mye ballast og har en ganske skremmende holdning til skadereduksjon etc. Det gjør noe med deg å omgås mennesker som har det vondt eller rett og slett har gitt opp. Som du i tilegg er glad i.

Proceed with caution