Sitat av
pmprsrgr
For meg har det alltid vært lettere å stifte nytt bekjentskap om jeg møter folk gjennom en viss arena. F.eks. jeg hadde en god kompis på vgs som jeg tok samme buss med til og fra skolen. Kjente han ikke noe særlig fra før, men nok til at jeg turte å si hei første skoledag på bussen. Var et godt vennskap på videregående og har fortsatt kontakten nå og da, til tross for at vi bor langt unna hverandre. I klassa ble jeg god venn med flere, har ikke nødvendigvis så mye kontakt med alle nå, men er alltid god stemning når vi treffes.
Kort er poenget mitt: det er lettere å skaffe seg venner om man har en naturlig grunn til å omgås med andre mennesker. Skolen er bare én arena man kan møte mennesker. I dag har jeg venner fra barneskolen, ungdomsskolen, videregående, folkehøgskolen, universitetet, jobben og fra forskjellige frivillige verv eller hobbyer. Det varierer i stor grad hvor nær relasjon jeg har til de alle, men jeg har venner godt spredt fra bestevenn til bekjent.
Ingen av mine venner er lik meg hundre prosent, eller dekker mine behov hundre prosent, derfor fyller de forskjellige vennene mine ulike roller og behov. Med bestevennen min kan jeg prate ganske juicy om damer og generelt hvordan livet er, men vi prater veldig lite om f.eks. musikk. Da kommer det godt med å ha en annen musikkinteressert kompis som vil dra mye på konsert.
Det ble litt langt likevel, men jeg vil bare avslutte med følgende: bruk heller tid på å lære deg å gjenkjenne alle de spennende menneskene rundt deg. Du kommer aldri til å finne noen som er lik deg 100%, men det gjør ikke noe. Kjæresten min og jeg prater aldri om filosofi eller lignende. Det er et behov jeg har til tider, og da har jeg heldigvis funnet noen som er like som meg på akkurat det området. Så da gjør det ikke noe at kjæresten ikke et hundre prosent lik meg, for på de andre viktige områdene er vi samkjørte.
Du er ung og har på ingen måte brukt opp sjansene dine til å få venner. Vær mer vågal og tør å si ja til nye muligheter og sjanser som involverer nye mennesker. Prøv ut nye ting som du aldri har gjort før. Kanskje ta opp en ny hobby?
Greia er at jeg vet hvem jeg vil bli bedre kjent med. En i klassen som elsker å snakke om filosofi, politikk og litt sånn psykonaut topics. Har snakka med hu litt, men vi har såpass forskjellige vennegrupper at det blir rart å ta kontakt med hu. Ei annen som er kjempe grei og er litt mer simpel som er den personen du bare drar ut med å slapper av, uten noe kjempe seriøse prater. Begge disse to kunne jeg godt tenk meg å blitt bedre kjent med. Er bare så vanskelig, noe som stopper meg.
Er på vei bort til hu ene, fordi jeg ser hu sitter alene å ser på telefonen. Når jeg skal si «Heii, hvordan går det?» så blir jeg avbrutt av ei annen. Feiger ut å går å setter meg. Er sånn hele føkkings tida. Ender opp med å bare klamre meg til de jeg kjenner. Er egentlig en kjempe sosial person som elsker å snakke, og jeg får ikke dekt dette behovet med de venna jeg har. De er sånne «tøffe gutter» fulle av fordommer og som du aldri kommer til å ha en deep talk med.