Dette virker noe selvmotsigende for meg. Det er greit å synes at mennesker som mener homofili er synd er noen idioter. Og det er, antar jeg, greit å være åpen om sitt syn på disse og på hvordan verden blir bedre om de tar til vettet. Men likevel tolker du dette som en kamp du ikke har forståelse for og som du i bunn og grunn er imot. Enten misforstår jeg hva du mener, eller så er dette litt lite gjennomtenkt.

Det har lenge vært forskjellige oppfatninger innad i kirken om hvordan de bør forholde seg til homofilt ekteskap. Mange, som vi ser nå, er og har vært for. Hvorfor skal de som er mot dette få definisjonsmakt over hvordan denne "klubben" er og hvem som gir velsignelse? Enkelte har av religiøse eller kulturelle årsaker et ønske om å gifte seg i kirken, og enkelte prester har et ønske om å vie homofile, og det er ingen grunn til at de skal akseptere de mest bakstreverske og høylytte kirkemedlemmer som definerende for hva kirken er og bør være.

Akkurat dette er jeg enig med deg i. Men at fokuset er størst på Den norske kirke, skyldes nok at de tradisjonelt har vært en statskirke, at nordmenn flest er medlem der og at de har en grunnlovsfestet status som Norges folkekirke (selv om de ikke lenger er en statskirke).

1: De får økonomisk statsstøtte og har vigselsrett. 2: Selv om ikke det hadde vært tilfellet, finnes det fortsatt et utall grunner for å kritisere bakstreverske, reaksjonære og middelalderske holdninger, også om de manifesterer seg i religiøse grupper.

I alt for liten grad, i min mening. Å kritisere homofilt samliv på alle vesentlige måter moralsk identisk med å kritisere samliv mellom folk av forskjellig etnisk opphav, men vekker ikke en tusendel av harmen hos folk flest. Gi meg en biskop som tar til orde for å nekte folk av forskjellig rase å bli viet i kirken, og jeg skal gi deg et virkelig hylekor.


Nettopp. Så det er ikke kirkens aksept som gjør denne samlivsformen "offisiell".

Som at kvinner skal holde kjeft i forsamlinger og aldri belære menn? At utro kvinner skal steines? At voldtektsofre skal tvinges inn i et giftemål med sine voldtektsmenn? At man skal slå sine slaver selv når de ikke vet at de har gjort noe galt?

Som jeg sa, mesteparten av sodomien som utføres, utføres av heterofile. Så om dette grunner i en bekymring for folkehelsen er det merkelig at dette forbeholdet ikke var innlemmet i liturgien fra før. Og om det grunner i hva som er definert som synd av Bibelen, så måtte liturgien også inkludere forbehold om jomfruelighet hos kvinnen, samt ha en gruppe mennesker klare til å drepe henne med stein om hun ikke skulle blø på lakenet i løpet av bryllupsnatten.

Risikoen med analsex er bagatellmessig. Det er komplett meningsløst å henge seg opp i. Og denne teokratiske tendensen til å skulle diktere hva andre voksne samtykkende mennesker skal gjøre med sine kjønnsdeler, hører middelalderen til.

Som at kvinner snakker i forsamlinger eller belærer menn? Som å spise skalldyr? Bibelen er proppfull av fullstendig tilbakestående forbud, påbud og definisjoner av synd. Forbudet mot homofili er ett av dem.

Men du er jo en av de som plager homofile, når du hoier og akker deg over hvordan du mener deres seksualliv fortoner seg, og hvordan dette er vederstyggeligheter i Guds øyne, og med totalt infantile beskrivelser av essensen av homofili som å "penetrere en annen man [sic] med sin penis i et hull hvor en bæsjer fra". Det er du, og de som er som deg, som er problemet. Så ikke kom her og sett deg på din høye hest og lat som du er så forbanna opptatt av homofiles ve og vel. Da hadde du i det aller minste forsøkt å ordlegge deg som et noenlunde modent og voksent menneske.

Det er strengt tatt to, og ikke ett spørsmål. Staten lager reglene fortrinnsvis etter humanistiske opplysningstidsidealer. Polygami er en samlivsform som i praksis nesten utelukkende finner sted i miljøer med en voldsomt skjev maktfordeling i mannens favør. Folk står fritt til å leve sammen som de vil, og til å utføre de religiøse vielsesritualer de vil, men staten bør i min mening ikke anerkjenne forhold basert på slike fundamenter gjennom å akseptere et formelt ekteskap mellom flere enn to. Utover det, og noen knotete formaliteter rundt skattefordeler og denslags, ser jeg ingen iboende problemer med polygami i seg selv.

Og apropos polygami: Bibelen jo er full av eksempler på menn med utallige koner, og gjerne et lite harem på siden. At Bibelen fastslår at ekteskap utelukkende er en pakt mellom én mann og én kvinne er bare tøys.