Så man skal ikke ta alle praktiske hensyn når en stor institusjon som statskirken innfører en ny samlivsform? En må huske på at Bibelen tar for seg situasjoner hvor en ikke har tilgang på kondom, og hvor målet i enheten er å fremme god familieenhet. Hva skjer om ene parten blir syk hvis de utfører sodomi?

Tanken med familieenheten er å optimalisere stabiliteten for partene, spesielt barna. Hvis ene parten blir syk eller dør av dette? Satt i system. Vil ikke risikoen da gå opp? At en partner, eller barn kan miste sin nærmeste? Hvor grufullt ville ikke dette vært for parten som sitter igjen?

Ved vaginalsex har fra naturens side mindre risiko for å bli syk. Spesielt hvis en ikke har utført hor.

Er ikke dette litt intuitivt? En bæsjer jo ikke ut fra skjeden. Å gi sin velsignelse i Guds navn til to parter som muligens vil penetrere en annen man med sin penis i et hull hvor en bæsjer fra?

Skal liturgien si "I Guds navn er dere ektefeller, så fremt dere ikke penetrerer hverandre i hullet hvor en bæsjer fra?"