View Single Post
Sitat av *pi Vis innlegg
Det er det. Samtidig tror jeg man i mange tilfeller kunne gjort mye for å forebygge at det kom til en slik situasjon, men da kan man ikke være bare en gjeng ekstravakter på jobb med en sykepleier som flyr mellom avdelingene. For å gjennomføre noe så inngripende som en beltelegging eller en fysisk tvangsmedisinering på en forsvarlig måte, så trenger man også skikkelig opplæring og gode rutiner.

Dette er et reelt problem. Og selv om anekdoter ikke holder som vitenskaplige beviser, så er det vel nettopp samlingen av enkeltmenneskers opplevelser som kan sette søkelyset på det. Man kan ikke ta alt folk forteller for god fisk, men men det blir litt feil å avvise historiene deres totalt også,fordi de ikke kan dokumentere det de har opplevd.
Vis hele sitatet...
Jeg er enig, men det største problemet i det norske helsevesenet er at det er mangel på folk. Det er mangel på folk med relevant erfaring eller utdannelse, så en helsefagarbeider-lærling kan bli ansatt på institusjon hvor utfordrende atferd er han på 200 kilo, schizofren med stemmen i bakhodet som gir han innfall i ny og ne som ber han om å smelle hue i hu på 20 ned i bordet hu sitter å spiser lunsj ved. (Dette har skjedd, anekdotalt).

Med fare for å høres ut som en drittsekk nå, så er det også ett stort problem at mange av de som jobber i denne sektoren fra dag-til-dag er damer. Ingenting i veien med det, men skal en tenke på fysikken bak de omstendigheten kan det i mange tilfeller være vanskelig for en, kanskje også to damer som har ansvaret for 1 beboer denne dagen og forhindre at en voksen mann med psykisk utviklingshemning bestemmer seg for å voldelig utagere. - Det her er bare et faktum, si hva du vil. Det er ikke bare mangel på folk, det er også ett sykelig behov for menn på gulvet på slike arbeidsplasser. Thank you, stigma.

Man kan ikke ta alt folk forteller for god fisk, men men det blir litt feil å avvise historiene deres totalt også,fordi de ikke kan dokumentere det de har opplevd.
Vis hele sitatet...
Absolutt ikke, anerkjennelse for individets opplevelser er ikke en rettighet eller forventning men er i mine øyne mer enn fortjent. Problemet her er at det er enkeltsaker hvor det er aspekter som påvirker situasjonen i mer eller mindre grad. Det er som regel ''summen av'' som fører til episodene som beskrives. - Journalene dine blir dessverre med deg uansett hvor i helsevesenet du beveger deg.
I tillegg vil ofte slike episoder være pregende, traumatiske og ikke minst fornedrende for de som blir utsatt for de, så den eller de pasientene dette gjelder kan muligens ha litt vanskelig for å se sin egen rolle i situasjonen. Dette er veldig forståelig, men det vil være en faktor deg også.
Sist endret av Jokke; 21. november 2020 kl. 14:10.