View Single Post
Sitat av Nether Vis innlegg
Jeg skjønner ikke helt hva du mener? Jeg har forklart hva som ville vært mitt handlingsmønster i din situasjon, og jeg har sagt at du bør være forsiktig med å blindt være enig i meninger som bekrefter dine egne synspunkter. Det er postene som er i konflikt med dine egne meninger som er interessante - de du faktisk må vurdere og ta stilling til.

Benzodiazepiner er svært, svært avhengighetsskapende, selv i relativt små doser. Du sier du ikke har innblikk i samtalene vennen din har med legen - det er et stort problem hvis du har tenkt å blande deg inn i medisineringen. Hvis du vil fortelle kameraten din hvordan han skal forholde seg til medisinering bør du ha svært gode kunnskaper rundt forskjellige alternativer, sinnstilstanden til individet under behandling og potensielle bieeffekter av medisineringen. Jeg gjetter at du ikke har dette, og sier derfor at du bør forholde deg til det legene (som har studert i mange, mange år for å vite hva de skal gjøre) sier, og hvis du er misfornøyd med fastlegen få en tredjepart til å se på saken. Om en annen lege også konkluderer med at han bør unngå benzo, så er saken klar.

Fordi du ikke vet hva kompissen din har sagt eller ikke sagt til legen, er det ikke mulig å konkludere med at han ikke har det kjipt. For alt du vet er det han som har initiert nedtrappingen, og ikke vil fortelle til folk rundt seg at han er i ferd med å bli avhengig. Vær forsiktig med å legge press på han til å ta medisiner som kan være skadelig, det kan potensielt ødelegge livet hans. Jeg mener ikke å være krass eller kjip, men det kan være utrolig skummelt å være ansvarlig for livet til en venn på denne måten.
Vis hele sitatet...
Det jeg "mente" var å si at frekkheter ikke egner seg i en debatt. Man kan komme med saklige innvendinger, men personangrep blir noe annet.

Uansett var ikke dette rettet mot deg, og svaret ditt nå var aldeles flott!
Jeg utdyper gjerne:
Kompisen min ble "tvingt" med i krig, kom hjem og orker ikke å snakke med kjerriger som har hatt nesa i ei bok hele livet. Dette har han forklart til meg.
Han orker heller ikke å snakke om traumatiske helvetes-opplevelser mens han stirrer på en blyant som en gubbe vifter frem og tilbake. Dette har han forklart til meg.
Til sist orker han absolutt ikke å avvente noe i tilfelle det skulle bli bedre.
Benzo har hjulpet han. På dager hvor spørsmålet har vært "sove eller ta livet mitt?" har vi som venner (akkurat som legen) anbefalt å ta valium. Dette har funka.

Jeg kritiserer ikke at legen vil ha han til å gå mer terapi (selv om det aldri har funka) men at han vil fjerne benzoen. Hvorfor i h* fjerne noe som har holdt han i live?
Han er seg selv nå, og da ser jeg virkelig ikke vitsen i å trappe ned eller legge han inn på psykiatrisk avd. eller noe, bare fordi legen vil trappe ned.
Terapi OG medisin er det jeg stemmer for!