Den tiden jeg drev med rus opplevde jeg å alltid ruse meg mye hardere de gangene jeg satt alene. Det ble på en måte en «skam» å innta for mye rusmidler når man var sammen med andre, selv om ingen kommenterer eller reagerer på det. Følte likevel på det da jeg var førstemann som spurte etter fatet eller jonasen etter siste runde. Ble liksom en elefant i rommet, hvem var mest knarker og ruset seg hardest? Sidenote: humor.

Denne sperra forsvant helt når jeg var alene og jeg følte meg mer fri. Fatet stod alltid fremme, mekket var alltid klart. Bare å ta så mye jeg ville uten at noen dømte meg for det, noe de neppe gjorde uansett. Er vel mer en selvforskyldt sperre.

Det ble uansett veien min ut i helvete. Det begynte med at jeg ikke ruset meg i de fleste dagligdagse settinger, men etterhvert foretrakk jeg heller å sitte alene hjemme og ta knark fremfor sosiale aktiviteter. Det tok rett og slett overhånd og avhengigheten slo inn for fullt.

Noe av de mest produktive, behagelige rus-kvelder jeg har hatt, har jeg hatt alene. Det er tålig digg å stuke rundt solo. For min del hadde det dog en pris.

Tenker at dersom du føler du har kontroll er det ikke noen grunn til å ha dårlig samvittighet eller skamme deg. Ser du derimot at du havner i et mønster der du gang på gang velger dette foran andre, kanskje mer givende aktiviteter, bør det ringe en bjelle. Det samme gjelder dersom du ser at forbruket pr. kveld øker. Det anser jeg som et varseltegn på at du er på vei inn i en tilstand det kan være tungt å bryte ut av.

Noe annet du bør tenke på er hva du skammer deg over. Er det at du i det hele tatt sitter å ruser deg alene, eller er det forbruket du føler for å skjule? For om det er sistnevnte er det ofte et tegn på at du selv tenker du bruker for mye/ofte. Da tenker jeg at å lyve for andre bare blir å lure deg selv ved å utsette smellen til den blir betraktelig større og vanskeligere å håndtere.

Kort oppsummert: Har du kontroll, kjør på - kos deg! Livet skal nytes, og vi alle gjør det på forskjellige måter. Skal love deg at det er mange av de som «lever livet» der ute som skulle ønske de var i din situasjon.

Begynner du derimot å bli redd for at det skal havne ut av kontroll, stopp asap.

Når det gjelder alkohol, inngikk jeg en pakt med meg selv for noen år siden; jeg skal aldri igjen ta meg så mye som en sup øl mens jeg sitter for meg selv. Dette fordi jeg ikke takler rusen alene. Jeg blir super-suicidal og deprimert med en gang. 3 år etter og jeg har så langt bare gjort det 2 ganger