Status har alltid vært fryktelig viktig for meg. Jeg går alltid for høyest mulig status, både ubevist og bevist. Jeg er kanskje teit, men jeg liker å se ned på andre å tenke at jeg er bedre enn dem. Ikke på en vondsinnet måte, jeg er varm og kjærlig, men digger følelsen av å være den "beste," og mest suksessfulle.

Jeg har alltid følt presset til å prestere perfekt. Nederlag og tap er mitt verste mareritt. Opp gjennom skolegangen valgte jeg alltid det vanskeligste, og følte meg bedre enn andre på lavere nivåer.

Yrkesstatus er også viktig for meg. Når jeg valgte yrke siktet jeg for det som interesserte meg mest med høyest mulig status. Nå studerer jeg til å bli lege (Kirurg) og føler med jævlig tøff i trynet. Status var dog ikke det eneste, jeg har stor omsorg for andre mennesker, men statusen kan jeg digge.

Klær og stil har også vært viktig for meg. Alltid brukt mye tid på å ta meg bra ut.

Er det flere som har det som meg?
Er yrkesstatus viktig for deg?
Ser du ned på andre med lavere sosial status?
Bryr du deg overhodet om noe om dette?