Har ikke akkurat noen spesielle historier som de fleste her, men jeg husker mye sykt fra da jeg var liten.
Feberfantasier/mareritt: jeg hadde uvanlig mange sånne når jeg var liten. Jeg var halvt våken, men jeg drømte allikevel. Jeg ligger i senga mi og observerer alt det syke som foregår rundt meg. Når jeg hadde sånne mareritt ble alt forvrengt. Alt skjer veldig fort, jeg føler meg uvanlig stor eller liten. Det er bare veldig sykt.

Den jeg husker best var da jeg og brødrene mine var med Pappa på hytta. Hytta var mye mindre da, så jeg og broren min måtte dele soverom. Jeg våknet midt på natta, men jeg våknet egentlig ikke fordi det var en drøm. Det var krig i hytta. Det var tankser og våpen og høye lyder overalt. Jeg kan ikke gå ut av senga, og jeg klarer ikke å kommunisere med broder'n. Alt blir forvrengt, og jeg blir plutselig veldig liten, og noe prøver å drepe meg. Jeg gråt hele tiden. Det var umulig å vekke meg når jeg hadde sånne mareritt. Jeg kan ikke unngå noe, bare se at det skjer. Det var ille å se på at broderen bare sov vanlig mens jeg hadde mitt personlige Vietnam rett ved siden av.

En annen ting jeg husker veldig godt er når jeg var i et selskap der de voksne var ovenpå og hørte på musikk og drakk vin, mens vi ungene ble låst nede i kjelleretasjen. Jeg var den yngste av de ungene (brødrene mine var også der)
Da får de andre personene en genial ide. De satt på filmen Braindead mens jeg var der. Jeg var vel bare 8-10 år gammel. Jeg stod utenfor rommet under hele filmen. Døren stod bare på gløtt. Det var sent på kvelden, så jeg var veldig trøtt. Etter at jeg har stått utenfor rommet en stund kikker jeg raskt inn på grunn av nysgjerrighet. Jeg måtte ikke stå utenfor rommet under filmen, men det var mitt eget valg fordi coveret på filmen så ekkel ut. Da jeg ser inn var det en scene der en person blir lemlestet oppå en grav av en arm som kom opp av graven. Det var blodig og ekkelt. Høres kanskje ikke så ille ut, men jeg begynner å hylgrine. Endelig hører Pappa hva jeg gjennomgår, og går ned og henter meg. De fikk rimelig mye kjeft, og jeg fikk ikke sove på flere måneder. Jeg har fortsatt ikke helt tilgitt dem. De sa at jeg ikke trengte å se, men at jeg kunne gjøre noe annet. Men hva i helvete skulle jeg vel gjøre når døren opp til de voksne var låst!?