Sitat av
Mafakkaz
Hey. Er noen måneder siden sist nå, men siden den tid har jeg begynt å gå til ny psykolog og diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse er fjernet. Kort og enkelt sliter jeg med depresjon og angst, det er jo ikke noe nytt, men vi har kommet frem til at det er ikke noe poeng i å lete etter diagnose. Målet nå er bedring av symptomer og at jeg kanskje kan få litt livsglede igjen. I tillegg har jeg sluttet på hormonell prevensjon for å se om det kan ha effekt, og jeg går ikke på medisiner. Det er første gang siden tidlig tenårene at jeg ikke tar en pille i løpet av en dag. Ikke at jeg har vært så heavy medisinert de siste 5 årene, men jeg har stadig vekk stått på noe for søvn og tankekaos.
Så langt har det gått bra. Er noen uker siden sist jeg hadde selvmordstanker, og jeg føler meg ikke deprimert for tiden. Jeg ser lyst på fremtiden og jeg er motivert til endring. Legger planer og setter mål. Jobber knallhardt mentalt. Det er en befrielse å ikke være så langt nede hvor alt er mørkt, det har vært mørkt i flere år. Å se litt lys er fint nå. Og jeg kjenner nå hvor lenge ting har vært håpløst, for det er første gang på lenge at jeg har ro i sjela med tanker om at enten så går det bra eller så går det over. Noen dager kan jeg plutselig knekke sammen og alt blir bekmørkt, men det letner etter hvert. Det varer ikke i mange dager, slik som tidligere.
Sykt at livet endelig smiler litt. Håper det varer en stund.
Så bra å høre! Noe som hjalp selvbildet mitt var å begynne å trene fast, først styrketrening 3-4 ganger i uken og senere også fjellturer og løping. Etter jeg hadde fått gode rutiner med treningen så begynte jeg også å ta sol en gang i blant, få en litt friskere glød i huden.
Oppgradere klesgarderoben, tannregulering, farge håret, bleke tennene, se sminkevideoer, få bedre hygienerutiner? Det er slike småe grep som kan være med på å forhindre at du faller tilbake igjen til vonde vaner og tankemønstre. En ting som hjalp meg var også å gå ut og sosialisere meg med folk, selv om jeg ville alt annet enn nettopp det. Bli med i studiegrupper, få deltidsjobb, få en treningspartner, bli med på vors, egentlig alt du får muligheten til.
Jeg kjenner meg mye igjen av det du skriver om selvhat og paranoide tanker om at alle som ler eller ser på meg tenker stygge tanker. Dette går ikke vekk med det første, men så lenge du jobber med deg selv så kan jeg love deg det blir bedre til slutt. Tilbakefall og vonde stunder vil det være mange av, men bare husk at så lenge du holder ut og forsetter å jobbe med deg selv så vil ting bli bedre.