Hvilken: "Under the Black Flag: At the Frontier of the New Jihad" av Sami Moubayed.

Hva: En innføring i den irakiske og syriske jihad-bevegelsen generelt, og om IS spesielt.

Hvorfor: Jeg så den i hylla hos en bokhandel som hadde et eller annet tilbud på engelske bøker.

Hvordan: Forfatteren er en syrisk historiker som spesialiserer seg på Syrias før-baathiske historie, men som her skriver om Syria og Irak nærmere, og i, samtiden. Bokens innfallsvinkel er det syriske islamist- og jihadistmiljøet som fikk fotfeste og ble styrket under Hafez al-Assad, og hvordan hans sønn Bashar oppfordret til slik aktivitet for så å oppfordre dem til å krysse grensen over til Irak for å kjempe mot amerikanerne. Det ideologiske og praktiske arbeidet var lagt over lang tid, og som vi vet snudde islamistene seg mot Assad i det øyeblikk borgerkrigen brøt ut for alvor. Forfatteren forteller og forklarer hvordan sammenhengen er mellom dette miljøet, al-Qaida, Nusrafronten og IS, hvor sistnevnte har bokens hovedfokus. Han går også noenlunde detaljert inn i hvordan IS er styrt internt, hvordan de såkalte fremmedkrigerne er organisert, hvordan de aktivt bruker både tradisjonelle og sosiale medier til å spre sitt budskap og kvinnenes rolle i både terrorvirksomheten og pseudostaten – for å nevne noe. Det er litt varierende hvor dypt han går ned i de forskjellige temaene han berører, og det hadde vært interessant om han gikk dypere ned i deler av dette, men jeg synes han jevnt over finner en god balanse mellom bredde og dybde.

En liten skrape i lakken for boken, er at den ganske tidlig omtaler al-Qaida som "informally created by Saudi Arabia and the United States in direct response to the Soviet invasion of Afghanistan in 1979". Jeg har flere ganger på forumet her terpet på hvordan en slik beskrivelse ikke bare er en upresis forenkling, men hvordan den er så ekstremt misvisende at den ikke kan kalles noe annet enn direkte gal. Det merkelige er at forfatteren i det etterfølgende underkapittelet henviser til boken "Holy War, Inc.: Inside the Secret World of Bin Laden" av Peter Bergen, som helt tydelig, og på en grundig måte, viser at den ovenstående beskrivelsen er feilaktig.

Jeg kan heller ikke si at jeg deler forfatterens pessimisme angående hvorvidt IS og deres pseudostat faktisk kan knuses, noe han legger ut om i bokens siste kapittel. Han påpeker – eller rettere sagt påstår – at koalisjonens flyangrep er praktisk talt fullstendig ineffektive, og lefler med tanken om at de kanskje en gang vil bli utsatt for et internt kupp som innsetter en mer spiselig og humanitært oppegående selvutnevnt kalif. Og at det internasjonale samfunnet på bakgrunn av det kan velge å anerkjenne staten, og at de kanskje til og med vil få sin plass i FN. Men det har skjedd en del siden boken ble skrevet høsten 2015, og IS gir flere tegn på å slite. Angrepene har utslettet både ressurser og kilder til ressurser, og de har mistet flere byer. Droneangrep og spesialstyrker har henrettet flere sentrale ledere. Misnøyen blant folket de hersker over øker etterhvert som de må skru opp skattene for å få ressurser på andre måter. Dagens strategi er kanskje treg og tidkrevende, og er kanskje ikke den beste strategien det er mulig å kokke sammen, men den fungerer i den forstand at IS sakte taper terreng, både geografisk og økonomisk.

Ellers likte jeg boken godt. Informasjonstett, men likevel lettlest, og med en litt annen vinkling enn andre bøker jeg har lest om samme tema. På fremsiden er det en blurb som sier "The best introduction to ISIS so far" – dette er en veldig kraftig påstand, men jeg kan i hvert fall si meg enig i at det er et godt sted å begynne.