Det burde begynne å ringe noen bjeller hvis:

- Man må på fylla fredag og lørdag hver eneste helg.
- Ikke klarer å begrense inntaket.
- Må drikke alkohol for å sove.
- Man drikker ofte for å dempe negative følelser.
- Man må drikke en øl etter jobb hver dag.

Som pårørende til en tung alkoholiker er det slitsomt, frustrerende og pinlig.

I min familie er denne personen meg nært.
Han har både jobb, venner, relasjoner og veldig god økonomi. Det er ingen hemmelighet at han er alkis, alle vet det og det skjer åpenlyst. Han har aldri vært voldelig eller ond, men til tider frekk og spydig. Ellers en veldig snill, hjelpsom og morsom person.

Han kan drikke et par pils til en sixpack hver dag. I perioder på 1-4 uker kan det være konstant flatfyll i berg og dal bane fra dag til dag.

Som pårørende har jeg tatt valget om å fortsette å inkludere han i livet mitt fordi resten av familien gjør det. Relasjonen veier opp for problemet. Men i senere tid har jeg bare akseptert situasjonen for å ikke la meg bli påvirket følelsesmessig, men det hender av og til uansett. Han har aldri villet ha hjelp med problemet sitt og prøvd å slutte på egenhånd, det har gått i perioder på noen måneder til 1 helt år på det meste, men faller alltid tilbake.

Anbefaler NRK Innafor sin episode om unge alkoholikere:
https://tv.nrk.no/serie/innafor/2020/MDDP12100520