Sitat av
Myoxocephalus
Ja fy faen. En av de aller første
trådene jeg oppretta her på anstalten handler faktisk om akkurat den saken.
Ble visst ikke så lang, den tråden, men temaet er interessant. Så vidt jeg husker har strafferammen for mishandling i nære relasjoner blitt økt etter den saken (mulig jeg husker feil her), for at det skal matche strafferammen for kroppskrenkelse. Men fortsatt straffes folk visstnok lavere for vold mot (egne) barn enn mot voksne de ikke er i relasjon til. Det henger kanskje i at det er litt mer greit å denge sin egen familie litt rundt enn å begå vold mot tilfeldige andre? Selv om de psykiske skadene selvsagt er enormt mye større ved å bli mishandlet av noen du er i relasjon til og avhengig av.
Det minner meg også på den famøse
stemorssaken. I likhet med Baneheia er dette en sånn sak som blir ekstra ekkel fordi domfelte innett insisterer på sin uskyld i etterkant. Var hun uskyldig likvel? Jeg har lest dommen fra lagmannsretten og mitt inntrykk er at hun skyldig som faen. Likevel blir det alltid en usikkerhet når noen hevder å være uskyldig dømt, og det er jo nok av de som hevder at det er et justismord. Det gir saken en ekstra dimensjon som gjør det vanskelig å glemme den.
En annen sak jeg husker mer på grunn av prosessen etterpå enn selve saken, er Hemsedalsaken. På ingen måte noen spektakulær sak, men et slag i magen å se hvor totalt rettsløs man er i sånne situasjoner. Det ble ikke engang vurdert uaktsomhet. Det blir litt som det du skrev om Christoffersaken, man kan ikke bevise intensjon, men hvor forbanna uforsiktig skal det være lov å være før det er det samme som å gjøre det med vilje? Når du vet at jenta har tatt potensielt dødelige doser dop og du må bære henne bevisstløs inn i hytta, bør man trenge bevis for intensjonen for å dømme dem?