Men vi har jo inntil for kun kort til siden brukt akkurat slike ord, kanskje ikke akkurat syking men sinnsyking både litt generelt og ikke minst bestemt om mennesker med psykiske lidelser. Og da blir det som du sier Pi, det er de andre mot oss, for jeg hører jo feks til i gjengen med "sinnsykinger". Jeg lever greit med det jeg for jeg får jo ikke endret det. Jeg er jo virkelig ikke lingvistisk begavet med adhd og dysleksi så noen analyse skal jeg ikke begi meg utpå. Kanske forsøker myoxo og si at det blir for enkelt å bruke ordklasser, men du fikk jo uansett frem poenget ditt. At det egentlig handler om å fremmedgjøre og skape forskjeller.

Og som folk er vi jo ikke ferdig med rakke ned på andre grupper. Selv idag må jo urfolket vårt leve med samehets. Vi vitser og ler av språket, dialekt, klesdrakt og gjør det vi kan for å håne kulturen de har med seg. Det gjelder ikke alle selvsagt med det skjer fortsatt. De fleste aper ikke talemåten til feks nye landsmenn, men mange gjør det mot urfolket. Det har akkurat gått ennå en runde på sosiale medier om nettop samehetsen. Jeg blir nesten trist av slikt. At vi gjør oss så små at vi må rakke ned på andre for å føle oss bedre eller velger nedrakking fremfor å jobbe med egne tanker og tankemønstre, feks fremmedfrykt eller kulturelle eller religiøse overklasse hvor vi ser ned på "de andre", de som det er noe feil med.

Jeg klarer ikke forstå hvorfor noen skal kjempe for retten til rakke ned, snakke ned eller fordumme andre grupper, enten de gjør på grunn av hudfarge, etnisitet eller kulturelle forskjeller. Dette er verden vi lever i, språket vår er dynamisk og det er helt greit at noen ord og uttrykk forsvinner ut av vårt daglige vokabular. Vi kan velge å gjøre det beste av tiden vi har her og akseptere samfunnets sammesetning og mangfold eller å dykke ned i hat og fokusere på å skape dårlig stemning og piske opp hat.