Hei hei, dette høres ut som meg da jeg var på din alder. Jeg ville at hun skulle få føle på det at hun dumpet meg. Jeg ville at hun skulle angre på det. Om jeg tok livet mitt, ville hun ihvertfall ha angret på det!

Slike tanker har jeg fortsatt, de som har dumpet meg skal få betale for det. Hvorfor det er sånn, forstår jeg helt ærlig ikke, men jeg bryr meg ikke noe særlig, fordi jeg har uansett aldri gjennomført noen av de tankene i praksis. De klarte å skape en for stor avstand til meg før jeg rakk å "ta igjen" på noen måte.

Jeg synes det er litt flaut å være en som tenker sånn, men jeg er i det minste ærlig med dere på freakforum om det. Kanskje det er naturlig, og alle andre faktisk tenker sånn, eller kanskje det bare er jeg og du? Hvem vet, jeg tar ihvertfall ikke opp dette med en psykolog.

Hvis det er sånn du tenker, så vil jeg råde deg til å heller ta dette senere. Ta igjen mot henne på et annet tidspunkt, som for eksempel om et halvt år. Hun tar kanskje kontakt med deg en dag og spør om hvordan det går med deg, og da kan du jo bare be henne dra til helvete og blokkere henne, og dermed har du tatt igjen og gitt henne den smerten du føler at hun fortjener.

Eller så finner du deg en ny dame etterhvert, og da blir hun veldig sjalu på dere to, og hvis hun da tar kontakt med deg, kan du jo bare svare "Jeg har det bra, vennligst ikke ta kontakt med meg igjen", og blokkere henne. Det vil jo gjøre vondt for henne.

Sånne ting er du jo ikke nødt til å gjøre IDAG, det kan du ta senere. I dag burde du fokusere på deg selv, fortsett som du har gjort, fortsett å grine, fortsett å spørre etter råd, men vennligst ikke gjør noe i praksis før det har gått litt tid, og du fremdeles er HELT sikker på det.
Jeg har arr på armen fordi jeg ikke ventet bittelitt. Nå er jeg bare flau over at jeg var sånn.

Jeg vet at dette innlegget kan oppfattes som veldig merkelig og egoistisk, men jeg prøver bare å vise deg at hvis du har sånne tanker, så burde du vente litt med å gjennomføre noe.