Ja, det er virkelig litt av en jobb. Heldigvis har jeg hatt et godt nettverk rundt meg, både familie, Rus- og psykiatri, ruskonsulent, nav og fastlege. Tror ikke jeg hadde greid det uten. Å slutte med rus er jo vanskelig nok i seg selv, men etter mange år på skråplanet er det litt av en omstilling å skulle være 100% lovlydig med normale inntekter, venner og daglige rutiner. Etter hvert oppdager man at man er en helt annen person, en man ikke kjenner. Og da kommer den «tøffe» jobben, å bli kjent med seg selv. Høres jævlig klisjé ut, men det er faktisk sånn. Hvilke hobbyer har jeg? Hvilke venner vil jeg ha? Hvordan reagerer jeg når noen er frekke i kjeften? Hvordan blir jeg definert i samfunnet? Hva er mine verdier, moraler? Man legger fra seg mye bagasje og tankegang når man snur om livet sånn. Man kommer jo fra et miljø hvor man har blitt definert av andre, og seg selv, på bakgrunn av sin posisjon, moral og oppnåelser. Men disse gjelder ikke i det normale samfunn, her er det helt andre verdier som gjelder. Mister mye venner og interesser også, så det er litt av en jobb.

Jeg var jo av den typen som gjerne avleverte en springskalle i riktig setting. Og det som er litt trist, er at det er fremdeles mange som «forventer» at jeg skal fortsette med det. Det er mennesker der ute som nærmest oppfordrer meg til det når det blir amper stemning. Da er det vanskelig å holde igjen, når folk står å girer deg opp. Men jeg vil ikke være den fyren lengre. Med min livsstil og væremåte var jeg på noen måter veldig profilert. Du fikk med deg at jeg var der, jeg ble lagt merke til. Men nå ønsker jeg bare å være den stille fyren som ingen tenker over. Bare henge med venna mine uten at noen skal legge merke til at han sinna banditten også er her.

Jeg har ikke begynt med noe av det du nevner. Jeg spiller ballsport to ganger i uka, og sørger for å holde meg så sosial som mulig, fester en del med nye, straite folk. Ellers har jeg husdyr som jeg tilbringer mye tid med å trene opp, gå turer osv. Så er jeg mye med kjernefamilien min. Tenker å høre på den lokale skyteklubben om det er mulighet for å leie våpen der da jeg vet jeg ikke får våpenløyve selv. Men denne har vært stengt for nybegynnere grunnet Korona. Ellers har jeg ikke kjent noe særlig sug etter action, det er litt deilig å slappe av også. Jeg har nok blitt litt kjedelig i forhold til før, men har det mye mer behagelig med meg selv. Det var utfordrende i starten, nå er det bare deilig. Av og til savner jeg rushet, men på daglig basis går det helt fint.