Content in context altså?
Tror du er inne på noe. Det er gjerne summen av alt. Eller at en sans vinner over de andre i øyeblikket. Husker en studiekamerat som alltid var eplekjekk på byen og litt av en damemagnet alltid skulle mene og si veldig mye om andre damer, andres ONS eller hvem de andre speidet etter. Lista hans på "must have" hos damene var lang. Det meste gikk på utseendet isolert sett, for han tenkte egentlig ikke forhold eller langsiktig når det kom til damer.

Traff ham tilfeldig en lørdag i hovedstaden noen år etter studiene og vi tok noe øl og mimret litt. Han var gift og småbarnsfar. Viste stolt frem bilder av kone og barn. Og han fortalte hvorfor han falt for kona. Det var rett og slett hvordan hun luktet. Altså duften av henne. Ikke en bestemt parfyme, men mer hennes kroppslukt, noe som hans ubevisste hjerne fanget opp idet han passerte henne i en kø på byen. Ifølge ham som å bli truffet av en knyttneve, så voldsom var reaksjonen. Og helt overraskende var det for ham. Så han forsøkte. Og fikk nei. Og han fikk nei mange ganger før han fikk henne med på date, men han sa han ble nærmest trollbundet av duften, det satte i gang uante behov og lengsler hos ham. Hans ord. Må si jeg ble overrasket. For han var av den typen jeg var sikker på skulle være være en av livets glade gutter, singel og damemagnet helt til alt håret falt av og kanskje ennå lengre. Men nei, kroppslukten var altså nok til at han ble gift og familiemann.