Må menn gå i årevis uten sex om et forhold ryker, eller er det noen menn som faktisk velger å gå i sølibat?

Og er egentlig sølibatet er selvforskyldt for de som opplever sølibat etter brudd? Hva stopper disse mennene fra å sjekke opp damer? I det minste ONS er mulig for de aller fleste. Kan jo være at enkelte har personligheter, eller oppfører seg på en måte som kanskje gjør dem mindre attraktive som partnere i et forhold, men i helt vanlige sjekke øyeblikk så er det vel i grunnen ikke noe forskjell på dem og andre menn?

Forventer de å komme til dekket bord på byen, at det bare skal regne mus straks de går på pub/bar/nattklubb? Er det kanskje manglede initiativ som er årsaken til at det blir sex tørke? Jeg mener, jeg skjønner at noen menn og kvinner er mer attraktive enn andre. Vi har vel alle drømt om den perfekte partner en eller annen gang. Men om man ikke får napp hos de mest perfekte så betyr jo ikke det at da er det kvinnene det er feil på? Kanskje er det avslag pga at de er for dystre og negative, at de ikke har husket å dusje før de gikk ut eller at det stinker råtten jeksel av kjeften på dem?

Jeg kjøper ikke den at menn blir noen stakkarslige karer om det blir slutt med en dame. For de aller fleste av oss så tar forhold slutt. Den er noe en lærer tidlige i livet. Selv ekteskap tar ofte slutt. Og samboere og kjærester bryter opp litt før gifte i forhold til en statistikk jeg så. Så at det blir slutt er jo bare en sjanse til å finne en annen og bedre partner. Og finner en ikke noe bedre, så kan en jo ha litt gøy mens en leter? Må ikke kun forsøke å sjekke om de 3 mest fantastiske damene en ser på byen. Det går fint an å slakke på krava. Noen ganger trenger man jo bare litt nærhet, litt sex og en bekreftelse på alt virker. Og blir det nei, eller alt ble feil så får man vel bare forsøke igjen neste helg eller straks corona'n er over eller når muligheten kommer, for den kommer jo om man har øynene åpne.

Jeg føler ikke at den sammenlikningen du gjør mellom kvinner som den svake part på 50 tallet og menns som den store taperen idag gir et riktig bilde. Kanskje gir den beskrivelsen mer et bilde på hva noen føler, men jeg ser ikke det som en sannhet.

Selv typer som meg som mangler 6 pack`n og som pga mental helse og økonomi ikke tilhører toppsjiktet klarer oss helt greit etter ett brudd. Det svir naturligvis om man blir bedratt eller forlatt, men sjansen er jo der for at neste forhold blir bedre. Og kanskje blir det mer av det samme, men da prøver man igjen. Og igjen. Og forsøker å se om man selv er skyld i noe. Og mens man leiter etter en bra match så må man jo ikke være i sølibat? Jeg tror at for mange er det selvvalgt. Enten fordi de er blitt deprimerte etter bruddet og ser svart på alt og har mistet troen, eller fordi sjekking kan bli som angst. Om en isolerer seg og ikke forsøker så virker ting så utrolig mye mer skummelt enn de egentlig er om man bare tar mot til seg og gir det et forsøk. Og kanskje må man forsøke mange ganger. Men selv om det ikke blir sex så har man jo vært sosial, men har forsøkt og det skal man gi seg selv et klapp på skulderen for.

Tror du menn som Røkke som du sier, menn som har "oppnådd alt" som virkelig lever livet på en måte som de fleste andre bare drømmer om orker å tenke på sånne som meg og deg? Jeg tror virkelig ikke disse karene orker å disse oss, jeg tror faktisk ikke de tenker på oss i det hele tatt. Hverken på den ene eller andre måten. De har sikkert mer enn nok med sitt liv, og sine planer. Og det tror jeg gjelder damer også. Tror de er så vant til at alt og alle forsøker å sjekke og flørte at det ikke gjør dem noe særlig. Og selv om de skulle føle at du er under deres standard så er det sikkert hygglig for dem også å bli sett?