Hei Freaks,

Så en annen tråd som inspirerte meg til å lage min egen. Det kan bli litt TLDR men jeg skal prøve å holde det saklig.

Jeg er et-par og tretti år gammel nå, men fra 26 til 28-29 hadde jeg en veldig tung periode der jeg ble singel, mista jobben, ble periodealkis og flytta hjem til en forelder til slutt. Etter fulgte en periode med DPS, NAV og en prosess med å bli et normalt fungerende menneske igjen. Har gått ganske greit sånn sett.

Jeg var 29 da jeg flytta utenlands for å starte i ny jobb, noe som gikk over all forventning. Steig raskt i gradene, fikk god inntekt og hadde det fysisk, psykisk og sosialt utrolig bra fra jeg starta i Januar til ca November . Et av målene jeg hadde satt meg var å kunne invitere og betale for å få mine foreldre hit jeg er for å feire at jeg fylte 30, men også at jeg var i full jobb, hadde bra leilighet, ingen problemer med rus og alt var på stell.

Begynte å ta dette opp med en forelder i November, slik at de kunne gjøre seg klar for en tur i Januar. Har hatt et veldig nært forhold til spesielt min far, så jeg var litt overraska over mottakelsen av det jeg ville gi dem i julegave (fly og hotell) - det ble mest unnskyldninger for å ikke reise. Dyrt å reise, langt for noen få dager, går alltid mye penger til mat/drikke - dyrt øl på flyplassen tror jeg var den verste.

Jeg ordna da med reise likevel, for dette var dagen jeg skulle vise at det ble folk av meg og når jeg først går inn for det. Da jeg er utenlands får jeg et søsken til å overlevere gaven, iflg denne ble de mest brydd av den på julaften.

Snakker med far et par dager senere om løst og fast - deriblandt at han har kjøpt ny måtmotor til en av 3-4 båter han har (gårdsbruk) - selv om han etter eget usagn alltid har pengeproblemer.
I samtalen kommer i over på 30-årsdagen, og han sier de ikke kan reise da de ikke har penger nok til det og at det var langt for 4 dager (4 timers flytur).

Jeg ble ganske satt ut av dette, og har i ettertid nesten kuttet ut all kontakt med far, og delvis begynt å ødelegge for meg selv en periode, fordi alt jeg hadde jobba så hardt for var meningsløst når ikke engang foreldrene brydde seg. Så det ikke når det skjedde, men ser i etterkant at jeg begynte å drikke og ruse meg mer etter dette og mistet fokus i livet.

Har fortsatt kun sporadisk kontakt med familie etter dette, spesielt ettersom de reiste på langseilas kun 1 uke etter det tiltenkte oppholdet her.

Nå har jeg igjen kommet i gullposisjon med jobb og tilværelse ellers, og skjønner at jeg må sette meg mål for min egen del og ikke for andre, slik at jeg holder meg på den rette stien fremover.

Sikkert langsøkt og rotete innlegg, men er det noen som kanskje har vært gjennom lignende og har tips til hvordan man holder fokus på egen hånd?