Jeg opplever en indre ro som jeg aldri har opplevd før. All den indre, ubehagelige uroen er borte! Jeg kan gjøre en ting, og liksom bare gjøre det. Uten å være alle andre steder i hodet mitt og begynne på andre ting samtidig. Jeg får med meg og husker ting folk sier til meg eller som jeg leser. Jeg kan sitte og prate med folk lenge og kose meg. Uten å være sliten etterpå. Jeg velger de kjedelige oppgavene på jobb, de som tar litt lenger tid som jeg alltid har pleid å utsette. Jeg er mer tålmodig, sosial og ikke så awkward.

Dette er veldig stort og til å grine av. Jeg visste egentlig ikke hvor ille det var før nå. Og at det går an å ha det sånn her.

Det eneste jeg skulle ønske meg nå, er litt mer energi. Ooog så spenner jeg kjeven hele tiden. Det er litt kjipt.