Å klamre seg til hår som tydelig blir tynnere og tynnere er visstnok (hørt av venninner) direkte uattraktivt/turn-off.

Skinna/skalla menn derimot er visstnok (også ifølge venninner) maskulint og sexy. I varierende grader selvsagt, men sikkert alltid bedre enn en som har tynt hår.

Dessuten kan tynt hår få deg til å se mye eldre og mer pinglete ut enn du er.

For min del er det helt åpenbart hva som er beste fremgangsmåte - skinn.

Hva er det å lure på eller dra til legen for egentlig? Menn er stappa med testosteron som på en eller annen måte lukker hårsekker ellernoe slikt desto eldre man blir.
Er ikke sikker på mekanikken, men det er noe med testosteron som gjør at man får "male-pattern-baldness".

Skinn deg og tren så blir det garantert bra. Hvertfall bedre enn å bruke masse tid og penger på å stresse og prøve desperat å beholde håret.

Jeg vet det er kjipt av meg, men skal jeg være 100% ærlig blir jeg oppriktig irritert av menn som klager og syter over hårtap. Det gir meg vibber av ekstremt lavt selvbilde eller en slags frykt for å bli voksen/eldre. Det er bare hår, og forhåpentligvis er du mye mer enn bare sveisen din.

Det er jævlig deilig å være skinna, man slipper å bruke spenn på frisør, damer synes det er morsomt, rart og litt deilig å ta på hodet ditt hvis du har en millimeter eller to.
Man ser veldig maskulin ut, spesielt om man er godt trent/i god form. Man ser også ofte litt mer autoritær ut, noe som i mange tilfeller er positivt.

Man slipper å bruke penger på hårprodukter og man sparer masse tid på å IKKE fikse håret.

Dessuten har man skjegg man kan mixe opp utseendet sitt med

Å eldes med stil og verdighet er faktisk avhengig av at man forsoner seg med at man ikke beholder alt man er født med hele livet. På godt og vondt.