Conway's Game of Life beskrives av en enkel matematisk modell, og modellen er turingkomplett. Derfor kunne vi for eksempel faktorisere primtall med Shors algoritme på en virtuell kvantedatamaskin som var programmert i Game of Life som igjen var programmert i et egna programmeringsspråk som kunne kjøre på en vanlig datamaskin. Eller som kjørte på oppstabla dominobrikker, for den saks skyld. Hardware er ikke viktig for prinsippet. Men vi hadde fått resultatet langt raskere om vi implementerte en konvensjonell primtallsalgoritme i fortran og kjørte på et moderne cluster! Og det hadde ikke vært trivielt å sette opp den kvantemaskina i game of life heller. Ser du forskjellen? Skal du simulere kompliserte systemer som av matematisk nødvendighet skalerer faktorielt, så kan du ikke jukse ved å kjøre simuleringen din med en enkel underliggende modell. Det er ikke som om prinsippene i en CPU er så kompliserte de heller.