Jeg drakk som om det ikke var noen morgendag, ble sendt til pumping flere ganger, glattcelle osv i mange år. Oppførte meg helt tulling. Drakk på jobb også. Nå drikker jeg utrolig sjelden. Kanskje 2-3 ganger i året og holder meg da til en enhet og under kontrollerte former. Liker rett og slett ikke følelsen av å miste kontrollen pga dårlige minner fra fylla.

Det som ga meg en vekker og som "skremte" meg nok til at jeg roet ned alkoholinntaket betraktelig var å delta på AA-møter og se åssen de mest hardbarka alkisene så ut. En ting var den lilla huden de hadde i ansiktet, rødvinsnese og de så jo helt jævlig ut alle mann,men alle medisinene de var nødt til å bruke og hver og en av de hadde et fucka problematisk forhold til unger, familie osv?? Jeg ble bare sittende å måpe rundt ting de sa og åssen liv dem hadde. De var jo helt ødelagte. Jeg begynte å tenke på dattera mi og gikk hjem å grein etter det siste møtet. Etter det skjerpa jeg meg på dagen.