Du har helt rett. Jeg ser det er store misoppfatninger her om hva AAP faktisk innebærer. Før i tiden hadde vi to forskjellige alternativer etter endt sykemeldingsperiode, det var yrkesrettet attføring, som da var omskolering, skolegang osv, også hadde vi rehabiliteringspenger, som innebar at man var i behandling for å bedre sykdom/tilstand, disse to stønadene ble slått sammen til en "universalstønad" som da ble Arbeidsavklaringspenger. AAP er nå det eneste alternativet etter endt sykemeldingsperiode, og det går ikke ann å være FOR syk for AAP. Det er om man er syk NOK for AAP som er spørsmålet og hvor mange nå får avslag.

Det er fremdeles helt vanlig å bruke AAP som en mellomstasjon for ufør, og mange blir gående ut maxtid på AAP før de får innvilget ufør, nettopp fordet NAV vil at alle behandlingsalternativer og tiltak skal være gjennomført før uførepensjon blir vurdert og innvilget.

ift til aktivitetsplikt og aktivitetsplan så blir dette gjennomført veldig individuelt, egenaktivitet for å bedre arbeidsevenen kan være å gå til lege/behandler. Det trenger ikke å innebære at du løper rundt med CV eller deltar i yreksrettet tiltak.

Når det gjelder min bekjent så vil jeg ikke utlevere masse detaljer her, men jeg kan si såpass en angstlidelse trenger ikke å ha noe å gjøre med sosialangst, altså er ikke det det å nødvendigvis treffe andre mennesker som er problemet. Både jeg og min bekjent er helt enig i at arbeid og aktivitet er bra for psykisk helse, utenforskapet som følger med å ikke jobbe er ikke bra for noe menneske. Men alt til sin tid!