Hei,

Huff det høres kjipt ut. Jeg føler med deg:-) Og det er skikkelig klokt av deg å skrive her for å få råd.

De symtomene du beskriver høres ut som du kan være på vei inn i en depresjon. Søvnproblemer, føle seg fjern, tenke dumme tanker om seg selv etc. Det er helt aminnelig når man blir satt i omgivelser det man ikke får det man trenger over tid.

Det er mulig det går over av seg selv som noen sier her, men jeg ville absolutt ikke gamblet på det.

Du skal ikke høre på de som sier at du skal dikte opp historier om at du er pasifist, det her handler ikke om at du har endret overbevisning, det handler om at din psykiske helse er på nedadgående.
Det er forsvaret som er arbeidsgiveren din, og de har ansvar for at du trives på jobb. Så gjør som det er foreslått, ta kontakt med befal (sjefen din) eller presten, og deretter med legen. Når du er kommet i en sånn situasjon, kan du få en hastetid, det er ikke noe som kan vente en måned. Jeg er sikker på at presten kan hjelpe deg med det.
Hvorvidt du kommer til å slutte eller bli, det finner du ut av når du får hjelp av de som skal hjelpe deg. Kanskje trenger du litt hjelp for å komme over kneika, kanskje finner du ut at det overhodet ikke er noe for deg.
Et godt råd er å sette seg å skrive ned så presist som mulig hvordan du opplever tilstanden din med søvnproblemer, destruktive tanker etc.
Har du en kompis der som kan hjelpe deg litt på vei?
Snakke med familie?

Det skal nok løse seg, tro ikke noe annet. Det er tusenvis av unge menn og kvinner før deg som har det kjipt i grønne klær.
Skriv hvordan det går da:-)