Kan mangel på drømmer være et resultat av langvarig mobbing? Er på samme måte selv. Har møtt flere som sier noe av det du sier om å mangle drømmer om fremtiden eller å ønske noe som er bedre enn der de er idag. Og det eneste jeg har merket som er felles for de er at de har alle hatt en veldig tøff oppvekst, mobbing, juling og kanskje litt stemoderlig omsorg hjemme. Er det mulig å få banket ut alle drømmene som liten? At mange år med mobbing og juling gjør at selvbildet er så knust og selvtilliten er så lav at en ikke klarer å seg selv i roller som er bedre, for alt som er bra er så ukjent at en ikke vet helt hva en skal drømme om? Hos meg har oppveksten så så store spor at jeg bare ønsker å få være i fred. Drive med mitt uten at noen ringer på døra, melder meg eller snakker til meg. Det eneste jeg gjør utenfor hjemmet er å gå turer eller stikke innom biblioteket. Resten av døgnet er jeg hjemme bak låst dør. Liker ikke rus men om jeg hadde likt det så tror jeg ikke at jeg hadde orket å slutte. Sikkert fint å finne litt ro og fred i rusen? Alle de som mobbet deg, nå kan de betale. Bokstavelig talt. Sånn tenker jeg. Skammer meg ikke over at nav betaler. For mobberne og alle lærere som lot det skje de er skyldige i å ha ødelagt liv. Jeg bare forsøker å klare meg fra dag til dag. Kommer aldri i jobb og det er mobberne sin feil. Ikke min.