Røyka nå i snart 11 år, tiden flyr, venner har tatt utdanning, noen kjøper hus, andre opptatt med barn. Jeg begynner å bli lei meg for at jeg ikke har klart å røyke hver helg, eller en gang i mnd for den slags skyld. Jeg blir sur, mister matlysten, får forstoppelse og blir generelt nedfor når jeg ikke røyker, tok meg noen år å forstå at jeg faktisk er avhengig av hasj/bruning (ikke pot).

Venner av meg klarer å holde seg og fokusere på andre ting, men jeg sitter her enda, snart 29 år og har ikke oppnådd en dritt siden vgs.
Jeg har ett blandingsmisbruk med tunge stoffer i 5 år i tillegg, injisering av opiater og amf. Vurderer å legge meg inn, får muligheten til Ritalin medisin, men jeg har og har aldri hatt noen spesielle drømmer i livet, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal, hva jeg bør gjøre, og hvorfor.

Bor på et lite sted, så mulighetene er ikke så store her, men tør ikke på en måte å kaste meg ut i nye ting, skole virker såx uaktuelt, unntatt å få nye venner i et muligens nyere sunnere miljø da. Jeg har vært tidligere heroin avhengigx ett år, tanken på rus er veldig annerledes enn før. Jeg hater å innrømme det, men alt annet er så kjedelig nykter. Jeg har vært innlagt før, da var det greit nykter, mye sinne, men jeg fikk aldri bort det sterke suget, som er verst etter abstinensene.


Tia har flydd så fort, jeg blir så trist av å se meg selv ikke har gjort noen ting, skammer meg skikkelig nå, mest på grunn av det samfunnet sier jeg bør gjøre, ellers er jeg ganske komfortabel når jeg lever dag og natt med å ha noe rus liggende. Jeg selv trenger ikke oppnå noe for å være glad, men jeg føler jeg har gått glipp av det sosiale på min alder, jeg har alltid vært mobba siden barneskolen, så rus miljøet godtok jo alle, derfor har jeg og føler forsatt at jeg føler meg litt hjemme. Familien min er bare skuffa.

Jeg skammer meg litt, men jeg har ingen ideer hva jeg skal gjøre uten at det er så krevende, jeg var utrolig lei skolen da jeg var ferdig, så sa jeg til meg selv at jeg aldri skal gå skole igjen. Jobba en del, men alt eskalere i 2014 så jeg er stuck i livet. Jeg har hobbyer osv, men jeg har aldri hatt noen drømme jobb, bare tenkt jeg må ha det godt og nyte livet heller mens jeg lever. Men jeg vil heller ikke sitte her uten opplevelser. Prøver å spare litt penger, gå mer tur og spare til en tur enn å kjøpe 10g til blodpriser per dags dato... Ellers vet jeg ikke hva jeg bør, familien min er drama folk og drikker mye (skjult). Behandlingssteder jeg har vært på har vært så lite givende, psykolog kun 1 dag i uka kanskje 2 hvis du spør, og trening å lage mat resten. Jeg skjønner jeg bør finne ut ting selv, men jeg vet jo faen ikke hva jeg vil, selv før rus livet så hadde jeg ingen "drøm" eller "drømmejobb"